Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FUNN: Bakgrunnen for studien er at leger i distrikt opplever langt flere administrative reaksjoner fra Statens helsetilsyn, enn i byene. – Både leger, helsesekretærer og sykepleiere peker på bruken av vikarleger, sier doktorgradsstipendiat Martin Bruusgaard Harbitz. Illustrasjonsbilde: Getty Images

Studie: Bruk av vikarleger kan svekke pasientsikkerheten

Forskere ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har undersøkt uheldige hendelser på legekontor i distrikt. Studien viste at bruk av vikarleger, arbeidsoverbelastning og lang avstand fra sykehus var risikofaktorer.

Publisert: 2021-07-01 — 06.00

PASIENTSIKKERHET: – Det finnes svært lite forskning på pasientsikkerhet i primærhelsetjenesten sammenliknet med på sykehus, sier Harbitz. Foto: Alessandro Belleli

Studien er gjennomført med kvalitative intervjuer av helsesekretærer, sykepleiere og leger.

– Hva er bakgrunnen for studien?

– Bakgrunnen er at leger i distrikt opplever langt flere administrative reaksjoner fra Statens helsetilsyn, enn i byene. Hvorfor?, spør doktorgradsstipendiat og fastlege i Lyngen kommune, Martin Bruusgaard Harbitz.

– I tillegg er pasientsikkerheten ikke godt nok forstått. Det finnes svært lite forskning på pasientsikkerhet i primærhelsetjenesten sammenliknet med på sykehus. Det faktum utgjorde grunnlaget for studien om reaksjoner i distrikt.

Studien er publisert i tidsskriftet Family Practice og kan leses her.

Dagens Medisin har tidligere omtalt forskningen som viser at fastleger får flest reaksjoner fra Statens Helsetilsyn, og blant dem er det distriktslegene som topper listen. Flere reagerte på tallene, deriblant direktøren for Helsetilsynet som mener det bør vurderes om leger i større grad bør ansettes kommunalt.

Kommuneoverlege Cato Innerdal i Molde uttalte at han vil hjelpe fastlegene, men mener kommunene ikke «får lov». Rutinene endres til høsten, svarte Helsetilsynet.

– Ikke forventet at det skulle pekes på vikarleger

– Hvor i landet arbeidet kildene, er det kilder fra rundt om i landet eller en landsdel?

LES OGSÅ
Studie: Fastleger får flest reaksjoner fra Helsetilsynet

– Kildene arbeider i de tre nordligste fylkene, i det som kan defineres som ordentlige rurale distriktskommuner. For å komme i kontakt med kilder sendte vi e-post til åtte kommuner med både stabil og ustabil legedekning.

– Studien er gjennomført i Nord-Norge med kilder fra Nord-Norge, men sett i lys av den avdekte arbeidsbelastningen og økende vikarbruken mener vi problemstillingen er nasjonal.

Harbitz sier de ikke forventet at det skulle pekes mot vikarleger, men kanskje mot helsesekretærer eller sykepleiere.

– Men både leger, helsesekretærer og sykepleiere peker på bruken av vikarleger. Og i studien kommer det frem eksempler på både uheldige og til dels alvorlige hendelser, og dårlig behandling.

I artikkelen pekes det på lokalkunnskap som et verktøy for å bedre pasientsikkerheten.

– Hvilken type lokalkunnskap er det snakk om?

LES OGSÅ
Reagerer på Helsetilsynets uttalelser: – En feilslutning

– Det er kunnskap om hvilke typer tjenester som finnes i kommunen, kommunale samarbeidspartnere, sykehistorie, kunnskap om hvem pasienten er, familieforhold og jobbsituasjon. Helsesekretærene og sykepleierne bringer med seg kunnskap om en pasient og dens sykdom fra en vikarlege til den neste. Dette kan sees på som elementer av kontinuitet, som er viktig i allmennpraksis.

– Det er nyttig kunnskap og det er uhyre viktig at noen har en slik kunnskap i møte med pasient.

– Vikarlegene settes i sårbare situasjoner

Harbitz forteller om et eksempel som ble gitt i intervju hvor en helsesekretær som hørte over telefon at stemmen til pasient var annerledes, og tenkte denne personen hadde hatt slag.

– En vikarlege som hadde tatt samme samtale hadde ikke skjønt det.

– Mange vikarleger er flinke. Dette er ikke nødvendigvis deres feil. Men de settes i sårbare situasjoner.

– Det beskrives i artikkelen at helsesekretærer fulgte med vikarleger, kan du fortelle mer om det?

– Det kom frem at enkelte fulgte vikarlege med argusøyne. De passet på å unngå å sette opp enkelte pasienter til vikaren fordi de mente vikaren ikke ville være egnet til å forstå pasientens problem.

– Andre ting det ble pekt på var rensing av sår og sying, medisinske prosedyrer der helsesekretærer fulgte nøye med for at ting ble gjort ordentlig. Denne inngående kjennskapen til prosedyrer står ikke i stillingsbeskrivelsene deres så vidt jeg vet, sier Harbitz.

Intervjuene viste at enkelte helsesekretærer nærmest drev tilsyn med vikaren.

– En fortalte om at det var ringt til vikarbyrå og klaget på vikaren. Personen hadde ringt til kommuner vikaren hadde jobbet i tidligere og fått dårlige tilbakemeldinger.

– Dette er eksempler på helsesekretærer og sykepleiere som går utenfor mandatet sitt for å bedre pasientsikkerheten.

– Bør gjøres kvalitative studier av vikarleger for å se deres side

Harbitz påpeker at en svakhet med studien er at det ikke ble intervjuet noen vikarleger.

– Men vi visste ikke i forkant at det ville pekes på dem.

– Det må være lov til å ha vikarer med tanke på permisjon for faglig utvikling og andre ting. Det bekymringsverdige er de legeløse listene på stedene som sliter med rekrutteringen. I 2014 var det 67 legeløse lister. I 2020 var det økt til 182.

– På et politisk nivå tror jeg ikke vikarleger er løsningen, og tror ikke bruken av vikarleger vil gi et bedre helsevesen. Vi har funnet ut at bruken av vikarleger kan svekke pasientsikkerheten. Nye studier må til for å avdekke utbredelse av dette. Dessuten burde vi gjøre kvalitative studier på vikarlegene og få deres side av saken. Hvilke utfordringer opplever vikarlegene når de kommer til en utkantkommune?

– Dette kommer inn i tematikken kontinuitet og diskontinuitet. Med bruken av vikarleger blir det et fragmentert helsevesen.

– Er det noe som er viktig i fastlegeordningen er det det langvarige lege og pasient-forholdet.

– Kommunene må satse på rekruttering

– Hva svarte legene som er intervjuet om pasientsikkerhet?

– Hos legene var det kjente tema som arbeidsbelastning, hyppige vaktskift, lite søvn. I kommuner hvor det er to-tre leger fører det til innkalling hvis en blir syk.

– Hvem må gjøre hva for at dette skal bli bedre?

– Vi tror det handler om flere ting. De enkelte legekontorene må organisere seg og bygge systemfaktorer som gjør det tryggere å være lege og pasient i kommunen. Dette handler om å bygge opp et legekontor som systematisk jobber med forbedring, læring og fagutvikling.

– Så må kommunene ta til seg at økt arbeidsbelastning kan være en fare for pasientsikkerheten. Kommunene må satse på rekruttering og stabilisere unge gode flinke leger.

– Og dette er nok noe som må komme ovenfra for kommunene. Nasjonale myndigheter må på banen, sier Harbitz.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!