Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Tre råd til dere som skal inn i valgkampen

Det er valgår og det hersker ingen tvil om at distriktspolitikk blir tema i valgkampen. Ett av slagene kommer til å stå om hvordan vi skal få et like godt helsetilbud på den ytterste holme som i hovedstaden, og jeg har tre velmente råd til dere som skal inn i debatten.

Publisert: 2021-06-18 — 12.54

Morten Dalsmo

Kronikk: Morten Dalsmo, sivilingeniør, doktoringeniør i teknisk kybernetikk og konserndirektør i Sintef Digital

I NORGE FORUTSETTER vi at alle skal ha lik adgang til våre helse- og omsorgstjenester. Da må det også herske enighet om hvilke tjenester vi skal lage for innbyggerne, ut over at de skal være gode og helhetlige. Norge har nå en raskt aldrende befolkning: Det haster med andre ord å få både sikker og bedre kunnskap om hvordan vi skal møte disse utfordringene.

Primærhelsetjenesten vil bli viktig, men har et stort udekket behov for innovasjon og kunnskap. I relasjon til spesialisthelsetjenestene er det en betydelig skeivfordeling. Forskningen inn mot primærhelsetjenesten er rett og slett underfinansiert. Riktig nok forskes det stadig mer på hva kommunene trenger, men enn så lenge er det altfor lite, slik også Frode Hovland Søreide og Ole Johan Borge i Forskningsrådet nylig fastslo i en kronikk i Dagens Medisin.

1) KUNNSKAPEN. Innhent mer kunnskap! Så hva skal til for å skape bedre helsetjenester i fremtiden? Hjemmesykehus er god distriktspolitikk, og det har spesialisthelsetjenesten forstått. Vi ser at sykehusene nå bygger seg opp for å bli mer utadvendte, drive avstandsoppfølging, helsefelleskap og hjemmesykehus. Kort sagt begynner de å utføre lignende oppgaver som primærhelsetjenestene allerede burde være eksperter på. Sintef-forskerne jobber allerede mye med kommunene, de ser også på nært hold at kommunene strever med kapasitet til å gjøre noe ut over primæroppgavene sine. De har ikke ressurser til å sette seg mål og utvikle bedre og mer langsiktige planer.

Etter valget må ministrene for næring, helse og kommune definere veien videre sånn at vi får svaret på følgende: Hvordan skal vi sammen skape fremtidens helsetjenester?

De politikerne som hadde stått bak en finansering og utvikling av et helhetlig og effektivt smittesporingssystem rett før pandemien skylte innover oss, ville ha vært folkehelter i dag. Tidlig under pandemien kunne et slikt system ha vært et nyttig verktøy kommunene imellom, men til tross for at kommunene har samme oppdrag, manglet et slikt effektivt system.

Kunnskapen som skal gi den norske helsesektoren det digitale løftet finnes og må hentes inn. Der kunnskapen ikke finnes, må den bygges.

2) SAMSPILLET. Legg til rette for suksessrike samarbeid! Dette kan virke lettere sagt enn gjort, men for at vi skal få innovasjon i helsenæringen, må politikerne skape insentivene. Sykehuset Innlandet har fått det til. I begynnelsen av 2021 lanserte de SMILE-prosjektet. Sammen med samarbeidspartnere i Canada, Nederland, Danmark og Hellas har de fått tilslag på en EU-søknad, og fått 70 millioner til et prosjekt som skal bidra til utvikling av digitale løsninger som gjør at eldre kan få bo hjemme lenger.

Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet er koordinator for prosjektet. De skal lede arbeidet med å utvikle nye løsninger som støtter eldre i hverdagslivet. Prosjektet har som mål at de eldre skal være tilknyttet sitt nærmiljø og bo der de selv ønsker så lenge de ønsker. Næringslivsklyngen Norway Health Tech, bedriften TellU og Sintef deltar også fra norsk side.

SMILE er på mange måter det Perspektivmeldingen etterlyser. Det er helseforskning som gir innovasjon samtidig som en konkret samfunnsutfordring løses. Og det skjer i et samarbeid der offentlige og private aktører inngår. Det er viktig å være klar over at dette nesten er umulig innenfor dagens nasjonale rammer. Sykehusenes finansieringssystem, slik det er nå, belønner ikke satsing på innovasjon, noe som også påpekes i en viktig kronikk i Aftenposten.

Fremover er det viktig med rammebetingelser som gjør det mulig med samarbeid mellom flere aktører, slik SMILE illustrerer. Prosjektet bringer sammen aktørene som trengs for å skape innovasjon. Vi bør ha ambisjoner om å få til dette uten EUs hjelp, men med nasjonale virkemidler.  Dette må politikerne legge til rette for.

Se også: Vi kan dele kunnskap – og lytte til verden

3) MÅLET. Formuler samfunnsoppdraget! Under Arendalsuka for noen år siden satte vi i Sintef de nye helsetjenestene på agendaen. Vi klarte ikke å komme under ni deltakere i panelet. Dette illustrerte en viktig utfordring ved dagens tjeneste: Den er for fragmentert. En pasient havner ikke i sentrum før det bygges en enhetlig helsetjeneste rundt vedkommende. Vi trenger innbyggertjenester som gir en sømløs opplevelse, uavhengig av hvem som står bak. Vi mener derfor at mer forskning må skje i kommunene og på de åpne konkurransearenaene.

Politikerne må gå inn i valget med noen tydelige mål om hvordan fremtidens helsetjenester skal være. Det snakkes mye om siloer som må åpnes innen ulike deler av helsetjenestene, men samarbeid må gå videre enn dette. Politikerne må jobbe for å få til samarbeid på tvers av kommuner og helseforetak – på tvers av privat og offentlig sektor, men også på tvers av departementer med motstridende interesser.

Derfor har jeg en sterk anbefaling: Etter valget må ministrene for næring, helse og kommune sette seg ned sammen og definere veien videre sånn at vi får svaret på følgende: Hvordan skal vi sammen skape fremtidens helsetjenester?


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 09-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!