Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Distraksjoners betydning for kvalitet og pasientsikkerhet

Distraksjoner er overalt – og mye tyder på at distraksjoner kan ha betydning for kvaliteten på arbeidet – og for sikkerheten.

Publisert: 2021-06-17 — 14.36

Stein Knardahl

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Stein Knardahl, professor emeritus, dr.med. og forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)

EN UNDERSØKELSE fant at 66 prosent av dødsulykker i trafikken i USA skyldes distraksjon i løpet av de siste seks sekunder før ulykken (Carney og medarbeidere, 2015). Distraksjoner utgjør et stort problem i kontorlandskap.

Distraksjon defineres vanligvis som en stimulus som styrer oppmerksomheten bort fra en pågående aktivitet – eller som prosessen at oppmerksomheten blir styrt bort. Enkelte forskere skiller mellom intern distraksjon som er skapt av personen selv – ved at vedkommende for eksempel avbryter aktiviteter for å sjekke eposter som kommer – og ekstern distraksjon – som skyldes stimuli fra andre personer eller omgivelsene.

Avbrytelser er når aktiviteten man holder på med, stopper helt opp.

Nettbrett og «kontorløse sykehus» medfører effektivisering, men digitale løsninger kan også bombardere personalet med distraksjoner om man ikke organiserer – og styrer – måten informasjon kommuniseres på

INSTRUMENTPROBLEMER? Er distraksjoner relevant problemstilling for helsevesenet? De fleste av de få studiene av distraksjoner i sykehus har undersøkt kirurgiske operasjonsrom og overføring inn og ut av operasjonsavdelinger («handoffs»).

Eksempler er en studie som fant median 20 distraherende hendelser per kirurgisk prosedyre, de vanligste besto av instrumentproblemer og medisinsk irrelevant kommunikasjon (Persoon et al, 2010).

En annen studie rapporterte gjennomsnittlig en distraksjon per ti minutter – og at distraksjoner var relatert til dårligere kontroll av pasienten under prosedyrene (Sevdalis et al, 2014).

OPPMERKSOMHETSKONFLIKT. Vi vet for lite om forekomst og konsekvenser av distraksjoner for behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Men grunnforskning om virkninger av distraksjoner på kognitive funksjoner og beslutningsprosesser gir nokså klare konklusjoner om utfordringer og problemer. Distraksjoner skaper en oppmerksomhetskonflikt, det vil si at det oppstår konflikt mellom

  • å opprettholde oppmerksomheten mot aktiviteten som pågår og
  • å rette oppmerksomheten mot det nye distraherende stimulus.

Bevisstheten multitasker ikke, den skifter serielt mellom stimuli og aktiviteter. Hjernen multitasker i den forstand at den kontinuerlig bearbeider millioner av signaler fra kroppen og sansene og iverksetter ikke-bevisste reflekser og responser. Men oppmerksomheten har begrenset kapasitet og ved distraksjoner oppstår oppmerksomhetskonflikt som overbelaster kapasiteten. Mennesker og dyr anvender kognitive snarveier – heuristikker – for å forenkle informasjonsmengde og fatte beslutninger. Når oppgavene man skal løse, er enkle eller rutinepreget, fungerer kognitive snarveier godt. Distraksjoner har mindre betydning for prestasjon med enkle oppgaver og rutiner.

KVALITET SVEKKES. I helsevesenet kan distraksjoner svekke kvaliteten på arbeidet ved å forstyrre gjennomføring av prosedyrer. Enkelte trinn i en aktivitet eller prosedyre blir utelatt fordi skifte av oppmerksomheten bort fra og tilbake til oppgaven gjør at man mister trinnet i prosedyren. Man skifter tilbake til oppgaven, men ikke til det stedet i prosedyren man var kommet. Dessuten kan distraksjonen medføre at man blir forsinket og må skynde seg. Konsekvenser blir unnlatelser. De unnlatelser som man lettest overser, er kontroller og verifisering av for eksempel pasientens tilstand under kirurgi eller at all informasjon er gitt ved «handoff». Når oppmerksomheten ikke er helt konsentrert om oppgaven, kan kommafeil oppstå og passere.

Andre konsekvenser kan være nedsatt evne til kompliserte beregninger eller resonnementer. Distraksjoner under kommunikasjon kan medføre at man glemmer poenger eller noe som bør nevnes.

HVA FORSTYRRER? Viktige kilder til distraksjoner er at noen, eller noe, kommer med informasjon som ikke er relevant for den pasienten man holder på med, for eksempel i form av prøvesvar eller beskjeder. Andre kilder er prat i samme rom, vakttelefoner, unødvendige alarmer fra instrumenter eller apparater, og musikk eller støy. Mennesker er programmert til å fange opp mennesketale, og mange studier har funnet at folk som snakker sammen i omgivelsene, er spesielt forstyrrende.

Digitalisering av helsevesenet er høyt på prioriteringslisten til de fleste helseledere i Norge. Innføring av nettbrett og «kontorløse sykehus» kan være effektivisering hvis all relevant informasjon blir tilgjengelig på nettbrettet. Men slike løsninger kan også bombardere personalet med distraksjoner om man ikke organiserer – og styrer – måten informasjon kommuniseres på. Digitale løsninger skaper ofte kilder til distraksjoner.

Kultur er viktig for kvalitet – også for distraksjoner. Godt sosial klima er viktig for trivsel, men en kultur hvor det er vanlig å avbryte andre under arbeidet eller småprate i samme rom som noen arbeider, skaper distraksjoner. Mange steder må helsepersonell bruke sin egen private smarttelefon i jobben. Hvem arbeider systematisk med å redusere distraksjoner for helsepersonell?


Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at han er medlem av refleksjonspanelet til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 10/11-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!