Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

Fagfolk mener det trikses på ulike måter i norske sykehus, for å unngå fristbrudd i psykisk helsevern. Helse- og omsorgsminister Bent Høie ber ansatte som opplever dette om å varsle fra. Arkivfoto.

Ber ansatte varsle om sykehus som jukser

– For å unngå fristbrudd, trikser flere foretak seg bort fra fristbrudd, sier leder Lars Lien i Norsk psykiatrisk forening. Helseminister Bent Høie (H) ber ansatte som opplever dette, om å varsle fra.

Publisert: 2021-05-12 — 12.25

– Ved at foretak trikser seg bort fra fristbrudd, trikser de seg også bort fra intensjonen bak fristbruddordningen. Dette skrev påtroppende leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien og kolleger, i et innlegg i Aftenposten nylig.

Unngår henvising
Her beskriver de ulike måter de mener det trikses på i norske sykehus, for å unngå fristbrudd i psykisk helsevern: Én måte er å unngå henvisning til private tilbydere ved å kontakte pasienten og tilby første time til vurdering innen fristen, for så å tilby neste time mye senere.

LES OGSÅ
Vil gjennomgå ordningen med fristbrudd: – På høy tid å ta grep

Andre spør om pasienten vil vente litt selv om det går over fristen. Dersom pasienter går med på det, slipper foretaket fristbrudd - og dermed å betale en privat leverandør for å overta behandlingen av pasienten.

– Denne triksingen innebærer at pasientene står på ventelistene langt ut over fristbruddretningslinjene. Det rapporteres ikke, skriver Lien og kollegene Ulrik Fredrik Malt, avtroppende leder i Norsk psykiatrisk forening, og foreningens spesialrådgiver, Ola Marstein.

LES OGSÅ
Sykehusdirektør om fristbrudd: – Vi er fanget i en kostnadsspiral

Også Norsk psykologforening har uttalt at de mener fristbruddordningen både er en motivasjon til å ha interne ventelister og til å jukse med frister.

Én fristbruddleverandør har fortalt Dagens Medisin at han mener at grunnen til at mange ikke har fristbrudd, er at de tar inn pasienten for å overholde fristen, men at det blir det «tynt» med behandling deretter.

Ber ansatte varsle

På spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) om en slik måte å gjøre det på, er akseptabel, svarer han:

–  Nei, det er ulovlig. Det å undergrave pasientenes individuelle rettigheter, er alvorlig og en praksis som ikke bør foregå – og som det er viktig at en unngår.

– Har man et tilbud til pasienten som er reelt, er det positivt. Men hvis man bare kaller inn pasienten for å unngå fristbrudd, er det ulovlig.

Høie forteller at han merker seg det psykiaterne skriver.

– Hvis ansatte opplever at en leder ber dem om å gjøre dette, må de melde fra i de systemene de har, sier han til Dagens Medisin.

– Ikke helt greit
Påtroppende leder Lars Lien i Norsk psykiatrisk forening har følgende å si om praksisen med å kontakte pasienter som nærmer seg frist:

– Praksisen med å ringe, er ikke helt grei nei, sier han til Dagens Medisin.

– Om det er snakk om kun å vente en uke, så er det innenfor, men hvis du må vente et halvt år eller seks uker, er det ikke greit lenger. Da får du ikke frem de reelle fristbruddene. Dette er problematisk, og vi får ikke frem det reelle behovet fordi det trikses og mikses. Dette skjer fordi vi ikke liker fristbrudd: Det koster, og det tar seg ikke pent ut.

– Det er et ressursspørsmål. Når vi har nok ressurser, blir det færre fristbrudd og mindre tull med hele systemet.

– Er det mulig å organisere seg bedre, eller bort fra å ha fristbrudd slik situasjonen er i dag?

– Nei, det store bildet viser en betydelig nedgang i antallet senger og en økning i poliklinisk aktivitet. Hvis det å unngå fristbrudd, blir et argument for å legge ned senger, ryker støttebjelken i dette systemet. Vi må også ha senger for dem som trenger det.

– Trenger en evaluering
Flere aktører og politikere tar til orde for at fristbruddordningen må evalueres. Det mener også Norsk psykiatrisk forening.

– Hva skal til for at en slik ordning skal fungere?

– Intensjonen er god, den pisker organisasjoner til å gjøre ting bedre. Men det er ikke mulig å strekke strikken mer enn det vi har gjort. Vi må se på hvor mye vi skal bruke av andre ressurser. Vi kan ikke ha det slik at de private skal komme inn og løfte ut eller overta, eller bruke den som et middel for å vise at det er behov for ressurser, sier Lien.

 Ap, Sp og Sv har alle varslet fra en fullstendig gjennomgang til en skroting av ordningen.

– Vi kan ikke bruke de samme ordningene vi har for somatikken. Det som fungerer der, fungerer ikke umiddelbart innen psykiatrien, sier Lien.

– Det er enkelt å reise 100 mil for å skifte et kne, men psykisk sykdom må ofte behandles i nærmiljøet til pasienten, avslutter Lien.

Dagens Medisin har tidligere avdekket at pasienter blitt satt i interne køer som ikke har kommet frem i offentlige statistikker.

I mai 2016 avdekket Dagens Medisin at langt flere sykehushenviste pasienter ble registrert som «uavklarte» og får time for utredning. Slik kan de strykes fra den offisielle ventelisten selv om de ennå ikke har fått behandling, og samtidig unngår sykehusene fristbrudd.

Direktoratet: Helseforetakene har ansvaret

– Å sikre pasientenes rettigheter ved fristbrudd, er sykehusenes ansvar, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

Praksisen med å kontakte pasientene når det nærmer seg fristbrudd, har fått tommelen opp av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og det er derfor Helsedirektoratet fastslår at dette kan gjøres.

– Må informere skikkelig
I et brev til helseforetakene i november 2015, gjør HOD det klart at loven ikke er til hinder for at helseforetakene, av hensyn til pasientene, tar kontakt for å forhøre seg om pasienten ønsker et alternativt tilbud gjennom Helseøkonomiforvaltningen (Helfo).

HOD understreker imidlertid at «helseforetakene i kontakten med pasientene må gi god og tilstrekkelig informasjon slik at pasienten kan ta et informert valg. I kontakten med pasienten er det følgelig viktig at det gis informasjon om når helsehjelpen faktisk forventes å bli ytt av sykehuset. Sykehuset må også ha en klar og uttrykkelig tilbakemelding fra pasienten om at vedkommende er innforstått med hva det vil si å bli stående på venteliste fremfor at Helfo finner et alternativt tilbud».

Denne føringen fra HOD ligger også til grunn for at Helsedirektoratet, i mai 2017, fastslår følgende i sin Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten: «Helseforetakene kan kontakte pasientene og spørre om de ønsker å stå på venteliste selv om de får helsehjelp etter fristen og om de ønsker at Helfo skal kontaktes».

Gir kun veiledning
Dagens Medisin har spurt Helsedirektoratet om hvilke føringer som gjelder når sykehusene kontakter pasientene i forbindelse med fristbrudd.

– Sykehuset må informere pasientene om konsekvensene av å bli stående på venteliste. Hvilke føringer gjelder? Hvordan skal pasienten få informasjonen (brev/telefon)? Hvordan registreres denne kontakten?

– Helseforetakene har selv ansvaret for å ha systemer som sikrer at pasientenes rettigheter i forbindelse med fristbrudd ivaretas. Loven, forarbeidene, og departementets brev av 2015, gir nærmere føringer her, svarer Helsedirektoratets Torunn Janbu.

– Departementet understreker at sykehusene ikke må misbruke denne muligheten til å gi pasientene muligheten til å velge mellom venteliste og Helfo. Hvem – og hvordan kontrollerer – at sykehusene ikke forsøker å overtale, eller på annen måte påvirker pasienten til å bli stående på venteliste, og hvilke konkrete føringer har sykehusene fått når det kommer til dette?

– Helsedirektoratet fører ikke tilsyn eller kontroll med helseforetakenes systemer eller rutiner, men gir veiledning om regelverket og fristbruddordningen, svarer Janbu, som trekker frem at det er vist til departementets brev i direktoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven om rettigheter ved fristbrudd, samt at det etter lovendringen i 2015 ble foretatt endringer i kodene helseforetakene kan bruke, sier hun.

Direktoratet har også sendt ut et brev til de regionale helseforetakene i 2017, som er ment å være avklarende for hvordan registrering av fristbrudd skal foregå.

  • Dagens Medisin har i en serie artikler satt søkelys på hvordan ulike ordninger i den offentlige helsetjenesten påvirker det offentlige behandlingstilbudet.

    Målet med fristbruddordningen er at pasienter skal sikres behanding - også når det offentlige ikke evner å gi dem det.

    Systemet fungerer slik at private behandlere overtar pasientene. og sender regningen til sykehusene.

    Artikkelserien er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!