Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SATTE ALLE KLUTER TIL: – Vi som forskere gjorde alt vi kunne for å inkludere så mange pasienter som mulig, sier forsker og overlege Arne Kolstad om studien på CAR-T-behandling. 

Foto: Tomy Hoang

CAR-T-terapi: – Sykdommen gikk kraftig tilbake hos mange av pasientene

Resultater fra en studie på CAR-T-behandling hvor norske pasienter har deltatt, skal presenteres på verdens største kreftkongress i juni.

Publisert: 2021-05-06 — 10.46

CAR-T-behandling er en form for immunterapi som er basert på at celler høstes fra en kreftpasient, endres, og så settes tilbake i pasienten. Det har vært knyttet store forventninger til den nye teknologien og CAR-T ble kåret til årets fremskritt på kreftkonferansen ASCO for fire år siden, men behandlingen er svært dyr.

Norske lymfekreft-pasienter har siden 2018-2019 kunnet delta i en studie og prøve ut den nye behandlingen ved Oslo universitetssykehus – som ett av et fåtall sykehus i verden.

Da kreftkongressen ASCO nylig offentliggjorde titlene på forskningssammendragene, abstractene, som skal presenteres på den årlige konferansen 4.-8. juni, fremgikk det at resultater fra denne studien skal løftes frem i en muntlig presentasjon.

Selve resultatene fra studien blir ikke offentliggjort før konferansen, men forskerne ved OUS er positive basert på deres erfaringer med egne pasienter.

– Vi så at sykdommen hadde gått kraftig tilbake hos mange av pasientene allerede tre måneder etter oppstart av behandling, sier overlege og fagansvarlig for lymfekreft Arne Kolstad ved Oslo universitetssykehus til Dagens Medisin.

 

Har uttømt andre muligheter

Den aktuelle studien kalt «ELARA-studien» har inkludert pasienter med follikulært lymfom, som har fått to eller flere tidligere behandlinger. Det er en fase 2-studie hvor alle de 98 pasientene har fått såkalt CAR19 T-celleterapi.

Dette er tittelen på abstractet som presenteres på ASCO21:

«Efficacy and safety of tisagenlecleucel (Tisa-cel) in adult patients (Pts) with relapsed/refractory follicular lymphoma (r/r FL): Primary analysis of the phase 2 Elara trial.»

– Dette gjelder pasienter med langt kommen kreftsykdom, som har hatt flere tilbakefall, og i en «uhelbredelig» situasjon – pasienter som har sykdom som det er meget vanskelig å behandle med standardbehandling, forklarer Kolstad, som har vært nasjonal studieleder.

Han er selv medforfatter på abstractet som skal presenteres neste måned. Hovedforfatteren er Stephen Schuster ved University of Pennsylvania i USA, og de resterende forfatterne jobber ved institusjoner i USA, Frankrike, Nederland, Tyskland, Australia og Japan.

 

Høster celler og setter dem tilbake

Celleterapien pasientene har fått er kalt tisagenlecleucel (Kymriah) og er utviklet av legemiddelselskapet Novartis.

I ELARA-studien har fremgangsmåten vært slik:

  • T-lymfocytter har blitt høstet fra lymfekreft-pasientenes blod, for så å bli sendt til legemiddelselskapet.
  • Hos legemiddelselskapet endres cellene. Det gjøres ved hjelp av virus, som benyttes til å sette inn et nytt gen i cellene. Genet gjør at cellene utvikler en reseptor som gjenkjenner et molekyl kalt CD19.
  • CD19 er et antigen som sitter på kreftcellene og aktiverer T-lymfocyttene.
  • Cellene sendes så tilbake og blir satt inn i pasienten igjen.
  • Pasientene følges opp over tid.

 

– Helt fantastisk

Nylig deltok Kolstad i et innslag i NRK Dagsrevyen. Her deltok også en kvinnelig pasient som fortsatt ikke har tegn til kreft, to år etter deltakelse i en studie ved senteret. Pasienten har deltatt i ELARA.

Kolstad vil ikke konkludere med at pasienten er helt kurert, men:

– Vi kan iallfall håpe på det. Vi må selvfølgelig følge henne videre og se hvordan det går, men dette er helt fantastisk. Husk på at alle som fikk behandling i studien i utgangspunktet hadde uhelbredelig sykdom.

– Vi ser at det er mye som tyder på at pasienter kan bli kurert med CAR-behandling. Det er noe helt nytt når det gjelder denne pasientgruppen som har gått gjennom så mange behandlinger.

Til sammen var det syv pasienter fra Norge som deltok i studien.

 

– Ett av sentrene som rekrutterte flest

Den siste tiden har kliniske studier vært et mye diskutert tema. Nylig kom Riksrevisjonen med refs av sykehusene for at det er for lite oppmerksomhet rettet mot behandlingsstudier i sykehusene. Regjeringen har nylig satt seg som mål å doble antallet kliniske studier innen fem år.

Bakgrunnen for at akkurat Oslo universitetssykehus fikk delta i studien av den nye formen for behandling, skyldes flere faktorer, mener Kolstad.

– For det første har vi en veldig avansert avdeling for celleterapi, og vi hadde også erfaring med en tidligere studie med CAR-behandling. For det tredje så er vi, i europeisk sammenheng, et stort lymfom-senter. Vi hadde muligheten til å inkludere pasienter fra hele landet.

Overlegen viser også til at fagmiljøet i løpet av studien «viste» at de kunne inkludere mange pasienter i studien. Fordi legene mener behandlingen er svært lovende, satte de alle kluter til.

– Jeg tror pasientene som fikk være med på studien føler seg ganske heldige – fordi studien var åpen på et tidspunkt da de kunne bli med. Vi som forskere gjorde også alt vi kunne for å inkludere så mange pasienter som mulig, sier Kolstad.

– Vi er faktisk ett av sentrene som rekrutterte flest pasienter.

 

Sa nei til ny behandling

Beslutningsforum for nye metoder, som avgjør hvilke legemidler som skal tas i bruk i den offentlige helsetjenesten i Norge, tok nylig stilling til en CAR-T-behandling. Til nå er slik behandling kun tatt i bruk i behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) for barn og unge.

Xicabtagene ciloleucel (Yescarta) ble i april vurdert innført til behandling av diffust storcellet B-celle lymfom, primært mediastinalt B-celle lymfom og transformert follikulært lymfom.

Behandlingen fikk imidlertid nei, med henvisning til at det er «betydelig usikkerhet om langtidseffekten av behandlingen», samt at prisen er for høy og at modellen for prisavtale som ble foreslått av legemiddelselskap ikke var «akseptabel».

Kolstad er skuffet over at Beslutningsforum vendte tommelen ned.

– CAR-T er nå godkjent i de fleste land i Europa samt i USA, Canada og mange andre land basert på dataene som foreligger og vi i Norge skiller oss veldig ut som et «annerledesland».

Arne Kolstad oppgir ingen interessekonflikter.

 

Dagens Medisin følger årets ASCO som avholdes fra 4.-8. juni med løpende nyhetsdekning på nett.

 

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!