Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Foreslår tre tiltak

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Finansdepartementet ga i mars 2020 Vista analyse og EY i oppdrag å foreta en gjennomgang av folketrygdens utgifter til legemidler og vurdere tiltak som kan begrense utgiftsveksten til blåreseptordningen fremover.

Publisert: 2021-04-19 — 06.00

TILTAK: – Vi foreslår tre viktige tiltak; å innføre anbud med terapeutisk konkurranse på utvalgte behandlingsområder, justering av trinnprisordningen og innstramming av ordningen med legereservasjoner ved legemiddelbytte i apotek, sier Dag Morten Dalen. Foto: Vista Analyse

Oppdraget er en såkalt områdegjennomgang som skal øke kunnskapsgrunnlag for mulige tiltak som kan bidra til samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk og begrense utgiftsveksten til legemidler fremover, står det i oppdragsdokumentet.

Dag Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi, har vært med som faglig ansvarlig og leder for analysearbeidet.

– Hva er hovedfunnene i gjennomgangen?

– Oppdraget er todelt, å se bakover på utviklingen i blåreseptordningen siden 2010, og fremover for å se på innsparingsmuligheter.

– Når vi så bakover er våre vurderinger i stor grad positive, og hovedkonklusjonen er reguleringene og virkemiddelbruken har fungert tilfredsstillende. Med tanke på den stadig tilbakevendende sammenligning av priser med våre naboland Danmark og Sverige, finner vi er at det gjennomsnittlige prisnivået i Norge ikke skiller seg vesentlig fra disse landene. Regulerte norske trinnpriser står seg godt sammenlignet med svenske og danske markedspriser.

Hele rapporten kan du lese her.

– En annen konklusjon er at tilgang på nye legemidler er kostnadsdrivende, men også at økt bruk av eldre legemidler, med fallende priser, har bidratt sterkt til bremse utgiftsveksten.

Foreslåtte tiltak

– Kan du fortelle om de justeringer dere anbefaler?

– Vi foreslår tre viktige tiltak; å innføre anbud med terapeutisk konkurranse på utvalgte behandlingsområder, justering av trinnprisordningen og innstramming av ordningen med legereservasjoner ved legemiddelbytte i apotek.

– Det som kan ha størst effekt, men som kanskje også er mest kontroversielt, er forslaget om anbud. Det er dels begrunnet i inngående analyser av utvalgte legemiddelområder, og ikke minst Sykehusinnkjøps gode erfaringer.

I rapporten anslås det at innføring av anbud kan ha et årlig gevinstpotensial på 300-600 millioner kroner. Det står videre at anslaget er beheftet med en stor grad av usikkerhet fordi man ikke vet hvilke legemidler som kommer på markedet de neste ti årene.

– Og en annen interessant observasjon på et område med kraftig utgiftsvekst, blodfortynnende legemidler. I 2012-2013 lå de samlede refusjonsutgifter på disse legemidlene på rundt 200 millioner kroner, men etter at en ny generasjon legemidler kom inn har utgiften vokst til 1,2 milliarder kroner i 2019.

Dalen sier det det var ikke bare ett legemiddel som tok dette markedet. Her var det flere legemiddelfirmaer som kom inn med konkurrerende legemidler. Et av disse ble markedsledende i Norge, mens et annet ble ledende i Danmark.

– Vi fant altså store forskjeller i markedsandeler til de nye blodfortynnende når vi sammenlignet Sverige, Danmark og Norge.

– Det mener vi illustrerer godt hva man kan få til med terapeutisk konkurranse på utvalgte områder. Dette er ikke et enkelt tiltak. Det tar tid å organisere, det er ikke bare å kopiere det Sykehusinnkjøp har gjort, det krever arbeid. Helseforetakene har fått til god oppslutning om anbudsvinnere, det vil si de foretrukne legemidlene. Tilsvarende oppslutning blant fastlegene om anbudsvinnere er avgjørende dersom terapeutisk konkurranse skal gi de samme gevinstene for blåreseptordningen.

Før dette kan innføres vil Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), sammen med underlagte etater, vurdere hvordan dette kan best gjennomføres og juridiske aspekter ved det.

Legereservasjoner

– Kostnaden forbundet med legereservasjoner mot bytte av legemiddel er beregnet til å være nesten 200 millioner kroner i 2019. Reservasjonene er sterkt konsentrert rundt en liten gruppe legemidler. Nexium er et eksempel på et legemiddel som har hatt generisk bytte i mange år, og til tross for det er hver fjerde resept reservert, som alene gir en merkostnad på 27 millioner kroner.

– Vi mener det er mulighet til å spare penger ved å stramme inn. Vi anbefaler, i hvert fall for noen av legemidlene med høyt reservasjonsvolum, at reservasjonen gjøres søknadsbasert.

Helsedirektoratet vurderer funnene og foreslåtte tiltak og skal utarbeide en plan over utvalgte tiltak, som samlet skal bidra til å begrense omfang av legereservasjoner. Forslagene skal deretter vurderes av HOD.

– Det vil nok oppleves som krevende, og man kan også jobbe mer målrettet med hvordan å få ned reservasjon på enkelte legemidler gjennom dialog og informasjon.

Gevinst på innstramming av legereservasjoner i rapporten beregnet å være mellom 30-100 millioner kroner årlig.

Trinnprisordningen

Det tredje tiltaket som foreslås er justering av trinnprisordningen.

– Ordningen er unik for Norge og det var flere kritiske røster ved innføringen. Vi finner at trinnprisene treffer relativt godt de markedsbaserte prisene i våre naboland, med noen viktige unntak. Trinnprisene starter på et høyt nivå sammenlignet det vi ser av priser i våre to naboland. Vi foreslår å starte trinnpris på et noe lavere nivå.

Justering av trinnprisordningen beregnes i rapporten til å gi en gevinst mellom 15-100 millioner kroner årlig.

– Ser vi på legemidler som har vært i ordningen i mindre enn to år, er de norske trinnprisene vesentlig høyere enn svenske priser, og noe høyere enn danske priser. Derfor mener vi at trinnprisene kan kuttes raskere.

HOD har gitt Legemiddelverket i oppdrag å vurdere og gjøre rede for konsekvenser av tiltaket.

Framskrivninger mot 2030

– Hva kom dere frem til når det gjaldt framskrivninger mot 2030?

- Det er to hovedscenarioer. I det ene scenarioet fremskrives befolkningsutviklingen i tråd med Statistisk sentralbyrå (SSB) sine beregninger. Det gir oss flere eldre både i andel og i absolutt forstand. Den isolerte effekten av det er 2 milliarder kroner i økt omsetning av legemidler på blåreseptordningen i 2030.

- Legger vi til samme pris- og forbruksvekst som vi har sett de siste fem årene kommer vi opp i nesten 20 milliarder kroner, det vil si en omsetningsøkning på 8-9 milliarder kroner. Som fremdeles er vesentlig lavere enn tidligere estimater som andre har utarbeidet. Så får andre uttale seg om det er høy eller moderat vekst.

- Det er et solid grunnlag for framskrivninger, vi har vært nede på enkelte legemiddelområder og brukt forbruks- og prisdata fra de siste årene, samt SSB-befolkningsframskrivinger.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!