Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

ALVORLIGHET: – Dette går inn i den etiske problemstillingen i medisin om prioriteringer i helsevesenet, ressurser og fordelingsrettferdighet, sier prosjektleder Mathias Barra. Illustrasjonsbilde: IlariaVIsual/privat

Prioritering: Vil vite hva befolkningen legger i alvorlighet

Severity and priority setting in health care (SEVPRI)-prosjektet ønsker å bidra til en bedre offentlig debatt om prioriteringer og beslutninger i helsevesenet. 

Publisert: 2021-03-16 — 06.00

Prosjektet skal se nærmere på hva forskjellige aktører og befolkningen legger i alvorlighetskriteriet.

– Behovet SEVPRI forsøker å svare på er å forklare hva forskjellige aktører mener med alvorlighet. Det er et begrep som kan bety forskjellige ting ut ifra hva man ser, moralprinsipper, kvalitets-år, fordelingshensyn og sosial kontekst og mer, sier Mathias Barra, leder for prosjektet og forsker ved Helsetjenesteforskning (HØKH) ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Prosjektet er et samarbeid mellom HØKH ved Ahus, Universitetet i Bergen, Glasgow Caledonian University, Karolinska Institutet, Linköping Universitet og Simon Fraser University.

Barra sier alvorlighet er et ord som kan bety mye, og at de ser et behov for å rydde opp i det. Hypotesen deres er at folk mener forskjellige ting, og at det ikke finnes en gjennomsnittlig mening av begrepet.

– Når det gjelder helseprioriteringer basert på alvorlighet så er man alltid fornøyd når noe man anser som alvorlig prioriteres, men det er også slik at det alltid er noen som føler at det er noe galt når noe nedprioriteres.

– Dette går inn i den etiske problemstillingen i medisin om prioriteringer i helsevesenet, ressurser og fordelingsrettferdighet.

Skal arrangere gruppesamtaler

Prosjektets metode er å forsøke å knytte dette til folk flest ved å forsøke å finne ut hva folk legger i begrepet.

– Planen er at vi skal reise rundt i landet og fasilitere eller legge til rette for gruppesamtaler mellom folk. Gruppene vil være på mellom seks til åtte personer. Samtalene vil dreie seg om hva de mener om eller legger i begrepet alvorlighet. I gruppene ønsker og forsøker vi å få med så ulike deltagere som mulig.

– Håpet er at mellom 90 og 150 mennesker snakker med hverandre, sier Barra.

– Samtalene vil være grunnlaget for å trekke ut en mengde med spesielt «talende» utsagn, som i sin tur skal rangeres av et nytt utvalg respondenter. Deretter blir det utført en faktoranalyse av rangeringene, og til sist kan de identifiserte faktorene tolkes som uttrykk for distinkte måter å se alvorlighet på, forklarer Barra.

Det vil igjen danne grunnlaget for å konstruere spørreskjemaer som skal sendes til et representativt utvalg.

– Slik kan vi si noe om hvor vanlige eller utbredte de ulike måtene å tolke alvorlighet på er.

Barra utdyper at metodikken kalles Q-metodikk, og regnes som en såkalt «mixed-method» som benytter både kvalitative og kvantitative teknikker, og er utviklet spesielt for å studere subjektive oppfatninger om ulike tema.

– Professor Rachel Baker ved Glasgow Caledonian University, som er ledende ekspert på å benytte denne metodikken på helseøkonomiske problemstillinger, er prosjektpartner og veileder oss i disse analysene.

STIPENDIAT: – Min rolle er knyttet opp mot arbeidet som med å utforske subjektive forståelser av alvorlighetsbegrepet, gjennomer å intervjue personer i befolkningen, sier Mille Sofie Stenmarck. Foto: privat

– Passer kartet med landskapet?

Reisene rundt i landet er så langt utsatt på grunn av pandemien, men det er håp om å kunne starte reisene i løpet av våren.

– I en annen modul av prosjektet vil vi sammenholde folks meninger, hvor godt passer det med helseøkonomiske prinsipper. Hvordan passer kartet med landskapet? For eksempel Beslutningsforum, hvor godt representerer den måten å tolke alvorlighet på med befolkningens syn på alvorlighet?

– Så er det ikke vår oppgave å bestemme hva begrepet skal bety, men vi ønsker å peke på verdispørsmålet. Hva er alvorlighet og hva legges i det?

Mille S. Stenmarck er en av tre stipendiater på prosjektet.

– Hva er din rolle som stipendiat på prosjektet?

– Min rolle er knyttet opp mot arbeidet som med å utforske subjektive forståelser av alvorlighetsbegrepet, gjennomer å intervjue personer i befolkningen. Vi ønsker å gå i bredden, intervjue personer med forskjellig alder, yrker og kjønn. Å gjøre gruppeintervjuer med et bredt spekter av mennesker.

– Lett å misforstå hverandre

– Tidligere forskning jeg har vært med på omhandler prioritering av nye og vurdering av dyre kreftlegemidler. Det har vært tydelig fra det arbeidet at det ofte er en ensidig og lite hensiktsmessig offentlig debatt rundt dette, som mangler nyanser og som ikke fanger kompleksiteten i prioriteringsavgjørelsene.

Stenmarck sier hun ser igjen noe av det samme når det gjelder diskusjon om hva som er alvorlig i helsesammenheng.

– Det er uklart hva som egentlig er alvorlig, og når vi kan kalle en sykdom alvorlig. I slike vurderinger oppstår det offentlige diskusjoner. Og i en slik diskusjon og debatt er det lett å misforstå hverandre. Vi ønsker å utforske hva alvorlighet betyr for forskjellige grupper og dermed forhåpentligvis bidra til en bedre debatt med mindre misforståelser og mer klarhet.

Hun sier det har vært interessant å se forskjellige debatter som gjelder prioriteringer under pandemien.

– Spesielt nå under pandemien har det vært flere debatter rundt de prioriteringer som gjøres. Det er helt tydelig at de fleste føler mer rundt dette og tenker mer på de avgjørelser som tas og de prioriteringsspørsmålene som dukker opp.

Stenmarck peker på viktigheten av at slike avgjørelser har legitimitet, og befolkningen har tillit til ramme- og regelverket som finnes.

– Samtidig kan man også si at det nok aldri vil tas avgjørelser som absolutt alle er enige i. Men fordi vi har et offentlig finansiert helsevesen er det viktig at prosessene rundt fordeling av felles ressurser har legitimitet i befolkningen.

– Ønsker å bidra til bedre debatt

Prosjektet startet 1. januar 2020, varer ut 2024, og er støttet av Forskningsrådet.

– Hvordan har dere jobbet så langt?

– Vi startet for tre fire uker siden. Så langt har vi kun kunnet gjøre digitale intervjuer med to og to. Vi håper på at det ikke er så lenge til vi kan starte på vår reise rundt om i landet for å gjennomføre gruppesamtaler. Men det var viktig at vi kom i gang.

Barra sier det er forskjellige oppfatninger av begrepet på tvers av generasjoner og profesjoner.

– Kan vi gjøre det mer forståelig for hverandre? Spør han.

– Vi ønsker at prosjektet skal kunne bidra til en bedre offentlig debatt rundt prioriteringer og beslutninger.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Post ASCO 2021

DMTV: Her finner du oversikten over alle kongressvideoer!

På de nye DMTV-sidene finner du alle sendingene fra ASCO 2021 og tidligere kongresser.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!