Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

«FANGET I KOSTNADSSPIRAL»:- Fristbruddordningen går på bekostning av evnen sykehuset har til å ansette folk, advarer sykehusdirektør Siri Tau Ursin. - Det påløper en kostnad som vi ikke har kontroll over, sier hun. Sammen med foretakstillitsvalgt for psykologene, Alf Martin Eriksen, fortviler hun over situasjonen sykehuset er i, og har vært i, over flere år. Her foran sykehuset i Kirkenes.

Foto: Torgrim Hermansen Halvari

Sykehusdirektør om fristbrudd: – Vi er fanget i en kostnadsspiral

Fristbrudd innen psykisk helsevern er blitt et mareritt for Finnmarkssykehuset, som nå advarer om konsekvensene dette får for behandlingstilbud og rekruttering.

Publisert: 2021-03-11 — 03.30

Dette handler om:


Dagens Medisin vil i en serie artikler sette søkelys på hvordan ulike ordninger i den offentlige helsetjenesten påvirker det offentlige behandlingstilbudet.

  • Målet med fristbruddordningen er at pasienter skal sikres behanding - også når det offentlige ikke evner å gi dem det.

  • Systemet fungerer slik at private behandlere overtar pasientene. og sender regningen til sykehusene.

  • Finnmarkssykehuset forteller at de på grunn av fristbruddene er havnet i en kostnadsspiral de ikke har kontroll på.

    Artikkelserien er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen.

ALTA/KIRKENES (Dagens Medisin): Ordningen med fristbrudd i helsetjenesten skal sikre pasienter raskere helsehjelp, ved at private overtar behandlingsansvaret når pasientene ikke får et tilbud i det offentlige innen fristen.

At det enkelte foretaket må bære utgifter til behandling som vi ikke har innflytelse over, er vanskelig
Siri Tau Ursin, administerende direktør, Finnmarkssykehuset HF

Dagens Medisin dokumenterer nå at ordningen koster sykehus i Nord-Norge så mye at det går på bekostning av behandlingstilbudet til psykisk syke og sykehusenes mulighet til å rekruttere fagfolk. 

For Finnmarkssykehuset har fristbrudd innen psykisk helsevern kostet 74 millioner kroner over ni år.

For disse millionene, som har gått til private leverandører, kunne sykehuset ha behandlet tre ganger så mange pasienter, mener de.

Fristbruddordningen fungerer slik:

  • Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) inngår en avtale med en ekstern leverandør når sykehuset melder fristbrudd. Sykehuset må betale regningen.

  • Leverandørene må ikke opplyse mer enn et beløp på fakturaen de sender sykehusene: Dette betyr at sykehusene ikke har krav på å vite hvilken behandling pasientene får, eller hvor lenge behandlingen skal vare.

Også private fristbruddleverandører slår alarm: Rammevilkårene i ordningen vanskeliggjør et godt samarbeid med sykehusene, hevder de.


Dette svarer fristbruddleverandørene: For den tidligere psykologen i Luksusfellen på TV3 endte oppdragene i Finnmark med dyrekjøpte erfaringer

Rundt 130 pasienter - 74 millioner
Fra 2012 og frem til i dag har selskapene Psykia AS og Ressursklinikken AS behandlet rundt 130 fristbruddpasienter fra Finnmarkssykehuset. Dette har til sammen kostet sykehuset 74 millioner disse årene.

– Utgiftene til disse private selskapene har i realiteten gitt et direkte like stort fratrekk i det offentlige tjenestetilbudet, sier Alf Martin Eriksen, foretakstillitsvalgt for Norsk Psykologforening ved Finnmarkssykehuset. 

– Det som mange kanskje ikke er klar over, er at disse utgiftene må dekkes over sykehusets eget budsjett, legger han til.

«JEVN STRØM»: – Pasientstrømmen er lik hele tiden: det er om lag 500 pasienter som blir henvist til oss per år. De 500 henvisningene kommer uansett om vi er bemannet eller ikke. Så enkelt, og så vanskelig, er det å forklare fristbrudd, sier klinikkrådgiver Robert Kechter ved Klinikk Alta, Finnmarkssykehuset.

Foto: Mads Suhr Pettersen

Dette svarer fristbruddleverandørene: Han så forretningsmulighetene i fristbrudd

Over seks prosent av sykehusets budsjett til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2018 gikk til de to private fristbruddleverandørene, opplyser Eriksen.

– Hadde mange fristbrudd

Finnmarkssykehuset har tidvis, og over år, hatt fristbrudd innen psykisk helsevern:

– Før 2012 var det få fristbrudd; det var «en pasient her, og en pasient der». Vi hadde den gangen to, tre leverandører som håndterte disse pasientene, forteller klinikkrådgiver Robert Kechter ved Klinikk Alta, Finnmarkssykehuset.

– Vi hadde gode erfaringer med de private; dialog om pasienten der det var snakk om tilbakeføring til det offentlige. Omfanget av behandling pasientene fikk, tilsvarte det vi har i det offentlige. Samarbeidet bygget på tillit til systemet, og vi så dette som et godt supplement, sier Kechter til Dagens Medisin.

I 2012 meldte sykehuset en stor økning i antall fristbrudd, blant annet på grunn av rekrutteringsproblemer. Da inngikk Helfo en avtale med den ene leverandøren, Psykia AS, om å overta behandlingen av et trettitalls fristbruddpasienter.

I 2017 meldte sykehuset igjen et større antall fristbrudd. Da var det selskapet Ressursklinikken AS som fikk en avtale med Helfo om behandling av 100 fristbruddpasienter.

– Tilsvarer 4700 konsultasjoner
Fra 2012 og frem til og med november 2020, har sykehuset i snitt betalt i overkant av ni millioner kroner i året til disse to selskapene.

– De årlige fristbruddkostnadene tilsvarer driften av en middels stor poliklinikk hos oss – eller 11 psykologer hvert år, beregnet med lønnskostnader på 700.000, sier Kechter (se utregning nederst i saken).

Dersom sykehuset hadde brukt disse pengene på å behandle pasienter i det offentlige, hadde de fått mye mer behandling igjen for pengene, mener Kechter og kollegene:

– Om vi ganger de hodene med antallet pasienter per behandler som vi, ifølge Samdata, behandler hvert år, utgjør dette 428 pasienter. Og dersom hver av pasientene får 11 konsultasjoner, som er gjennomsnittet for voksne, ender vi opp med rundt 4700 konsultasjoner.

Spesialistmangel
Den medisinskfaglige intensjonen med fristbruddordningen er bra, mener Kechter:

– Ordningen er en god tanke. Og vi tar ansvar for ting som vi kunne ha gjort noe med. Men av og til oppstår det situasjoner vi ikke klarer å håndtere.

Det er flere årsaker til at Finnmarkssykehuset har fristbrudd, oppgir han: 

– Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Alta er for eksempel dimensjonert slik at vi skal håndtere fravær i forbindelse med utdanning av ansatte og vanlig sykefravær, og likevel fortløpende kunne ta inn pasienter innen den medisinskfaglige forsvarlige fristen.

I 2012 hadde Finnmarkssykehuset et høyere fravær på grunn av utdanning av ansatte. I 2017 var det en blanding av ledige stillinger, sykefravær og permisjoner som gjorde at Finnmarkssykehuset igjen måtte melde fristbrudd.

– Det er ytterst sjelden at vi greier å rekruttere ferdig utdannede spesialister; vi har alltid lyktes best med å utdanne våre egne. På to måneder sluttet dessuten fire behandlere, blant annet på grunn av praksisplass ved andre sykehus og en permisjon vi ikke kunne forutse, forklarer han.

– Pasientstrømmen er lik hele tiden: det er om lag 500 pasienter som blir henvist til oss per år. De 500 henvisningene kommer uansett om vi er bemannet eller ikke. Så enkelt, og så vanskelig, er det å forklare fristbrudd, sier han.

– Jeg tror det har litt med hvor i landet vi ligger å gjøre, supplerer foretakstillitsvalgt Alf Martin Eriksen: 

- Sykehuset kunne, som et minimum, fått mulighet til å definere varighet og omfang av behandlingen, mener Siri Tau Ursin.

Foto: Torgrim Hermansen Halvari

– Inntrykket er at det, for eksempel på Østlandet, går greit å få ansatt nye medarbeidere på relativt kort varsel. Slik er ikke vår virkelighet, og dermed blir risikoen for å måtte ha hjelp av private aktører større.

– På bekostning av rekrutteringen

Siri Tau Ursin er administrerende direktør i Finnmarkssykehuset HF. Hun er klar på at fristbruddordningen går på bekostning av evnen sykehuset har til å ansette folk.

– Rasjonalet bak ordningen er at vi ønsker at pasientene skal få et tilbud, og at det ikke skal gå til fristbrudd. Når vi må benytte oss av ordningen, går dette på bekostning av vår evne til å rekruttere inn nye folk. Det påløper en kostnad som vi ikke har kontroll over. Rekrutteringen er vanskelig, men nå forsøker vi alt vi kan for å bygge opp en sterk og robust lokal stamme av fagfolk både i voksenpsykiatrien og i barne- og ungdomspsykiatrien. Vi tror det er slik vi rekrutterer best. Men dette krever økonomiske muskler, sier Ursin til Dagens Medisin.

– Straffes i urimelig grad

– Hvordan ville et slikt system ha fungert ideelt, mener du?

– Dette er et stort sakskompleks: At det enkelte foretaket må bære utgifter til behandling som vi ikke har innflytelse over, er vanskelig. Jeg forstår veldig godt at det er vårt ansvar å levere i tide, men jeg føler vi straffes i urimelig grad når vi ikke greier det. Ikke minst fordi vi ikke har noen innflytelse på behandlingen som tilbys, sier Tau Ursin.

Det er ingen føringer fra helsemyndighetene om at pasienten kan tilbakeføres til det offentlige selv om sykehuset får økt kapasitet igjen.

Den private fristbruddleverandøren overtar det hele og fulle behandlingsansvaret for pasienten, og det er leverandøren alene som avgjør hvor lenge den skal ha pasienten i behandling.

Sykehuset har ikke krav på å få vite noe om behandlingsforløpet – eller hvor mange uker, måneder – eller i mange tilfeller år – det vil vare. Regningen sendes til sykehuset, og den er kun påført beløpet for behandlingen.

– Kostnadsspiral
– Sykehuset fanges i en kostnadsspiral de ikke har oversikt over, verken når det gjelder hvor mye de må betale – eller hvor lenge, viser Ursin til.

Hun mener at sykehuset, som et minimum, kunne ha fått mulighet til å definere varighet og omfang av behandlingen:

– Da hadde vi vært ett skritt nærmere en løsning: Sykehuset kunne ha fått en reell mulighet til å si «stopp», eller «nå har vi kapasitet og kan ta pasienten tilbake». Så er det et veldig viktig poeng at man ikke skal flytte pasienter frem og tilbake: De må få lov å bygge et tillitsforhold til en behandler. Men vi kunne si at vi har x antall behandlinger ut ifra hva som er standard i helseforetaket, og gjort en avtale som både behandler og pasient var klar over – før behandlingsløpet startet, sier Tau Ursin.

Dagens Medisin har forelagt kritikken for Helfo, som blant annet svarer at fristbruddavtalene ikke skal legge opp til samarbeid. Les hele svaret fra Helfo her.

  • Det er ikke bare Finnmarkssykehuset som sliter med fristbrudd i psykisk helsevern: Dagens Medisin får opplyst at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø betalte henholdsvis 16 og 23 millioner kroner til private fristbruddleverandører i 2020.

    Dette svarer Helse Nord: – Et tilbakevendende problem
Slik har Finnmarkssykehuset regnet på fristbruddkostnader vs ansettelse av spesialist: Basislønn + KLP + feriepenger for en psykolog er ved Finnmarkssykehuset på 616 550 kr - og på 864 050 kr for en psykologspesialist. Avhengig av andelen spesialister vil kostnaden være høyere enn 700 000 i snitt per stilling.
Kilde: Robert Kechter, Finnmarkssykehuset

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!