Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

KURS_KOMITEEN: (f.v) Medisinstudent Birk Hunskaar, professor Per Olav Vandvik, lege i spesialisering Ishita Barua  og universitetslektor Anja Fog Heen utgjør kurs-komiteen til MED3065 – AI, innovasjon, big data og beslutningsstøtte. Foto: Anita Aalby 

Medisinstudenter kan nå lære om kunstig intelligens, stor-data og innovasjon

Studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) kan for første gang denne våren lære om kunstig intelligens, stor-data og innovasjon koblet til beslutningsstøtte for helsetjenesten.

Publisert: 2021-01-20 — 06.00

– Medisinstudenter ved UiO ligger i front innen læring om kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og ledelse (KLoK). Men, som fremtidige leger vil de også komme i kontakt med stadig mer avanserte behandlingsmetoder og teknologiske verktøy for beslutningstøtte, blant annet basert på kunstig intelligens og stor-data som gir helt nye muligheter for persontilpasset medisin og bedre bruk av kunnskap i praksis, sier Per Olav Vandvik, professor II ved UiO.

Lege og stipendiat Ishita Barua ved Klinisk effektforskning på OUS, Ishita Barua og medisinstudent Birk Hunskaar utgjør sammen med Per Olav Vandvik og universitetslektor Anja Fog Heen, kurs-komiteen til faget.

– Etterspurt

I det nye valgfaget «AI, Innovasjon, big data og beslutningsstøtte» vil studentene kjennskap til det som av Vandvik betegnes som en revolusjon i helsetjenesten.

– De vil lære hvordan man kritisk vurderer den kliniske nytteverdien av disse, ofte beheftet med mer usikkerhet enn man skulle tro.

– Hvilke kunnskaper er det nyttig at studentene sitter igjen med etter å ha tatt faget?

– De siste par årene har det vært flere studenter og fagfolk som har etterspurt nettopp en kompetanse innen helseteknologi som kunstig intelligens og klinisk beslutningsstøtte hvor man tar i bruk stordata. Man har også sett et behov for at medisinstudenter og leger trenger å kjenne til fagfeltet innovasjon slik at de selv kan bidra inn i dette i økende grad.

– Men selv om faget heter «AI, innovasjon, big data og beslutningsstøtte», er det viktig at studentene lærer å se helseteknologi i sammenheng med prinsippene for god evidensbasert medisin og kan reflektere kritisk over kunnskapsgrunnlaget for nettopp å bruke disse verktøyene.

– Kanskje programfag på sikt

– Kan du fortelle om hvordan faget har kommet til og hva som gjorde at dere etablerte faget?

– Som nevnt underviser vi i KLoK-programmet ved UiO, som hittil ikke har dekket godt nok klinisk beslutningsstøtte innen medisin, et såpass ungt og dynamisk fagfelt. Vi er heller ikke kjent med at det undervises i dette i de ulike spesialistutdanningene for leger eller ved universitetet.

– Flere av oss driver med forskning og innovasjon for mer brukervennlige verktøy for beslutningstøtte og samvalg, basert på teknologiske fremskritt. Slik digital og troverdig beslutningstøtte for helsetjenesten har opplevd et gjennombrudd i covid-19 pandemien, blant annet gjennom stiftelsen MAGIC. Vi tenker det er på tide at medisinstudentene lærer å ta i bruk digitale verktøy for beslutningstøtte og kan se fallgruvene med slik ny teknologi.

– Finnes det tilsvarende fag ved andre medisinutdanninger i Norge og internasjonalt?

– Ja, det finnes et liknende valgfag på UiB, og stadig flere universiteter både her og i utlandet etablerer fag som helseinformatikk hvor medisinstudenter lærer om kunstig intelligens. Imidlertid er det få eller ingen per i dag som fokuserer på hvordan kunstig intelligens skal kunne implementeres klinisk og hvordan det skal brukes som klinisk beslutningsstøtte for leger i fremtiden, og det er få tilbud til medisinstudenter i dag for å lære om innovasjon spesielt innen helse.

Vandvik opplyser at det er 23 studenter som er meldt opp i faget dette semesteret. Faget er et valgfag, men Vandvik forteller at faget kanskje vil bli etablert som programfag på sikt.

 

– Anja Fog Heen, hvorfor er dette faget viktig?

– Det er viktig at disse teknologiske verktøyene blir testet ut i ekte kliniske settinger, slik at de eventuelt kan innføres på en trygg og god måte for både helsepersonell og pasienter. Derfor er det viktig at studenter undervises i fag som tar for seg nettopp disse nye teknologiene og kjenner til hvordan dette skal brukes og eventuelt kan bidra til et bedre helsetilbud på sikt.

– Man legger også til rette for at legene kan bidra til økt innovasjon innen helse ved å øke den helseteknologiske kompetansen til fremtidige leger. Dette gjør at det kan oppstå mer fruktbare samarbeid på tvers av fagdisipliner som for eksempel medisin og informatikk, som stadig blir mer etterspurt.

 

– Burde lære mer om dette

– Ishita Barua, hvilket behov i yrkeslivet svarer dette faget til, og hvorfor er det viktig?

– Dette faget svarer til et behov i klinikken som vil gjøre seg gjeldende mer og mer i fremtiden. Kunstig intelligens-teknologi i form av klinisk beslutningsstøtte vil om noen år bli stadig vanligere innenfor flere fagområder, spesielt der man bruker bildediagnostikk som for eksempel radiologi.

– Som tidligere lege i spesialisering innen gastroenterologi på Bærum sykehus hvor de driver med tarmkreftscreening ved hjelp av koloskopi, så jeg hvor prisgitt man var av at legen som utførte koloskopien var skjerpet og grundig i sin undersøkelse av tarmslimhinnen og eventuelle funn av forstadier til tarmkreft. Dette førte til at jeg engasjerte meg i et forskningsprosjekt hvor man skulle undersøke bruk av kunstig intelligens (klinisk beslutningsstøtte) til å «hjelpe» legen å vurdere disse polyppene (utvekster i tarmslimhinnen) bedre.

– Det siste året har jeg tenkt mye på at vi som klinikere i dag og medisinstudenter burde lære mer om kunstig intelligens og innovasjon for å kunne bidra til utviklingen i fremtiden og ikke forbli passive til den utviklingen som teknologer i stor grad driver i dag. Vi kjenner helsevesenet best, men vi trenger å øke kompetansen vår innenfor disse områdene for å være bedre rustet til å utforme morgendagens helsevesen.

Birk Hunskaar er ferdig med tredje året på medisinstudiet og går forskerlinjen, hvor han forsker sammen med Vandvik. Han forteller at han tilfeldigvis havnet i en diskusjon om faget med Vandvik og andre forelesere, og spurt om han ønsket å bli med på utforming av faget, som han takket ja til.

 

– Spennende

– Forelesere på studiet er ofte eksperter innenfor det de foreleser om, og det kan være fint å ha med en, i dette tilfellet meg, som kan minne dem på hva som bør gjøres mer forståelig for studenter som ikke deler deres ekspertise.

Hunskaar er medunderviser i faget, og leder noen av gruppesesjonene.

– For deg som student, hva gjør dette faget spennende?

– For meg er mange av temaene som undervises interessante i seg selv. Det er nye teknologier og utviklinger med mye potensiale som antageligvis vil prege medisinen fremover. Særlig kunstig intelligens er spennende, spesielt med tanke på at det introduserer en «black box»-problematikk inn i medisinen der avgjørelsene som tas har stor innvirkning på menneskers liv. 

– I tillegg til å introdusere teknologier med mye potensiale tar faget for seg hvordan man skal forholde seg til disse teknologiene. Som fremtidig kliniker er det viktig for meg å kunne tilby pasientene mine så god behandling som mulig. Dette innebærer å vite hvilken informasjon og hvilke teknologier jeg kan bruke med god samvittighet.

Hunskaar beskriver faget som et friskt pust.

– Faget tar også for seg innovasjon. Det å innovere er en kreativ prosess der man må anvende det man kan og finne løsninger. Mye av studiet så langt har handlet om å reprodusere kunnskap. I denne sammenheng er faget et friskt pust.

Han sier at hva han vil gjøre i et aktivt yrkesliv ikke er bestemt.

– Jeg har definitivt lyst til å jobbe klinisk og bli en god kliniker, samtidig har det vært spennende og positivt å jobbe med MAGIC så langt, så jeg må se hvor det tar meg. Kanskje en kombinasjon?

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Ellen Nergard 20.01.2021 16.00.59

    Lege

    “Medisinerstudenter får nytt fag,” sto det. Det førte til et bluss av håp, kanskje er det smertemedisin. Det er jo slik at 25-30% av den norske befolkningen lever med kroniske smerter. Data fra 2016 viste at den årlige kostnaden lå på kr 255 millioner (Remus rapporten). Vi har da lenge hatt kunnskap og evne til å forhindre at akutte smerter endres til kroniske/vanskelig å helbrede smerter. Det er tragisk at denne viten ikke er med i medisinerutdanningen. Venner og mentorer som Patrick Wall, Ron Melzack og Harold Merskey og andre delte generøst sin viten. Håpet er fremdeles at denne viten også får plass i medisinerstudiet. Forhåpentlig snart.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!