Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

BÅDE OG: Det var noen indikatorer hvor de fleste av opptaksområdene hadde høy måloppnåelse, fremgår det av det nye Helseatlas for kvalitet, hvor Kristel Guldhaugen er analytiker og prosjektleder. Her avbildet sammen med Eva Stensland, leder Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. 

Foto: SKDE

Helseatlas avslører stor variasjon i kvalitet

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) finner store geografiske variasjoner når det gjelder behandling av flere alvorlige sykdommer. 

– Men variasjon viser jo nettopp at noen får det til, sier prosjektleder Kristel Guldhaugen, som håper atlaset vil fremme kvalitetsarbeid. 

Publisert: 2021-01-18 — 14.25

Mandag ble det rykende ferske Helseatlas for kvalitet lansert. Her har Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) gått gjennom ulike typer «alvorlige og nødvendige helsetjenester» og undersøkt kvaliteten og variasjoner mellom de ulike bo- og opptaksområdene.

De ulike indikatorene er innen fagområdene hjerte-kar, kreft, diabetes, og «øvrige» - som inkluderer ulike indikatorer innen hoftebrudd og nyresykdom.

Mange indikatorer med stor variasjon
For flere av kvalitetsindikatorene fant de stor variasjon i måloppnåelse.

Blant tilstandene med størst variasjon, finner vi diabetesbehandling for voksne, der boområdene Østfold og Telemark, Helgeland og Finnmark skårer lavt, mens Oslo, Stavanger, St.Olav, Vestre Viken, Nordland, Førde og Nord-Trøndelag skårer høyt.

Når det gjelder indikatoren for endetarmskreft uten tilbakefall skårer boområdene Østfold, UNN, Bergen, Vestfold, Akershus og Nordland lavt, mens resten skårer høyt.

De grønne områdene representerer høy måloppnåelse. De røde; lav måloppnåelse. Det er i midten man ser variasjonene. 

Foto: SKDE

Også innen prostatakreft, alvorlig nyresykdom, karsykdom, tykktarmskreft og hjerteinfarkt er det varierende måloppnåelse mellom boområdene.

«Det kan være mange årsaker til variasjonen, herunder ulik faglig praksis, ulik bruk av teknologiske hjelpemidler i behandling, eller det kan ha vært ulik prioritering av kvalitetsarbeid i de ulike opptaksområdene», heter det i atlaset.

– Det at så mange indikatorer viser stor variasjon mellom opptaksområdene, overrasket oss kanskje litt. Vi hadde forventet variasjon hvis vi undersøkte  tjenester som ikke er så «nødvendige», eksempelvis en kneoperasjon, som ikke er like nødvendig som behandling av et alvorlig hjerteinfarkt, utdyper Kristel Ailin Sletten Guldhaugen, som har analysert resultatene, til Dagens Medisin.

– Det er vanskelig å si at noen av disse tilstandene er viktigere enn andre. Overlevelse etter lungekreft og god behandling for en livslang kronisk sykdom som diabetes kan ikke direkte  sammenlignes, fordi det dreier seg om veldig forskjellige tilstander. Det mest interessante er at vi finner stor variasjon i kvaliteten av behandling innen mange fagområder, sier hun, men fremhoder:

– Når det er variasjon, viser det samtidig at det er mulig å oppnå høy kvalitet i behandling, men at dette har lyktes i ulik grad i forskjellige opptaksområder. Det betyr at områdene hvor indikatorene viser størst variasjon, også har størst forbedringspotensial.

Et sørge-for-ansvar
SKDE-atlaset er en sammenstilling av flere ulike kvalitetsregistre, brutt ned på bo-område og helseregion.

– Dette er informasjon som allerede finnes og har vært gjort tilgjengelig i mange år, men som har vært spredt over flere ulike kvalitetsregister. En sammenstilling som denne forteller oss noen om hvilken kvalitet du får på behandlingen ut fra hvor du bor, sier analytikeren. 

SKDE bruker opptaksområder, ikke behandlingssted, når de nå presenterer Helseatlas for kvalitet. Dermed vil pasienter som behandles på et annet sykehus enn sitt lokalsykehus, likevel falle inn under sitt opptaksområde, altså hvor de bor, i statistikken.

– For de fleste av disse sykdommene, vil pasienten i hovedsak bli behandlet lokalt. Det er et mål at pasienter skal få likeverdig kvalitet i helsetjenesten, uavhengig av bosted og avstand til spesialisthelsetjenesten.

– Hva håper dere vil komme ut av et slikt atlas?

Der ingen opptaksområder har høy måloppnåelse, kan man tenke seg at det er noe overordnet og strukturelt som er årsaken.
Kristel Guldhaugen, analytiker SKDE

– Vi håper at de som styrer i helseforetakene med dette vil få et verktøy som gir dem oversikt over hvor de har kvalitetsutfordringer innen disse nødvendige helsetjenestene, med hvilke pasienter og innen hvilke fagområder. Vi håper det undersøkes nærmere hva som er årsaken til at disse pasientene ikke når behandlingsmålene eller ikke oppnår ønsket resultat av behandling, slik at atlaset kan brukes som et utgangspunkt for videre kvalitetsarbeid. Vi håper også at fagmiljøene vil ha nytte av resultatene. 

Strukturelt og overordnet problem
For 21 prosent av kvalitetsindikatorene var måloppnåelsen på nasjonalt nivå lav. Ut over den geografiske variasjonen, har SKDE har valgt å fokusere nettopp på indikatorer der mange av områdene har lav måloppnåelse. 

Innenfor områdene «Nyre, blodtrykk» og «Invasiv kardiologi» er alle boområdene i rød sone, som altså indikerer lav måloppnåelse.

– Der det er mange boområder som har lav måloppnåelse for en indikator, eller der ingen opptaksområder har høy måloppnåelse, kan man tenke seg at det er noe overordnet og strukturelt som er årsaken til at behandlingsmålene ikke nås. For kvalitetsindikatorene dette gjelder, bør det undersøkes nærmere hva årsakene til den lave måloppnåelsen var, da det kan være ulike årsaker til lav måloppnåelse i de forskjellige opptaksområdene sier Guldhaugen.

Også innen behandling av STEMI-infarkt, diabetes hos barn, lungekreft og hoftebrudd, skårer mange av boområdene lavt. 

SKDE lanserer i atlaset mulige årsaker til lav måloppnåelse: «Noen indikatorer kan ha et ambisiøst mål for kvalitet i behandling, som gjør det krevende å oppnå moderat eller høyt målnivå. En annen mulig årsak er at indikatoren er ny eller ikke så veletablert, slik at innrapportering av data som ligger til grunn for indikatoren, ikke er helt korrekt. Kvalitetsarbeid tar tid og manglende prioritering av et fagområde i helsetjenesten, kan derfor også være en årsak til at kvalitetsmål ikke nås».

Andre hovedfunn

Innen indikatoren 100 dagers overlevelse etter operasjon for tykktarmskreft, skilte ett enkelt opptaksområde seg ut med lav måloppnåelse: Telemark. 

Foto: skjermbilde SKDE
  • Nasjonalt var måloppnåelsen høy for 9 av 24 kvalitetsindikatorer (37 prosent) og moderat for 42 prosent av indikatorene.
  • Blant de tilstandene med høyest måloppnåelse er tykktarmskreft, hjerneslag, trombolyse og primærkirurgi etter brystkreft.
  • Ut over kvalitetsindikatorer hvor måloppnåelsen varierte mye mellom opptaksområdene, var det også enkelte indikatorer hvor ett enkelt opptaksområde skilte seg ut med en annen måloppnåelse enn alle de øvrige opptaksområdene.
  • Dette var tilfelle for indikatoren 100 dagers overlevelse etter operasjon for tykktarmskreft, hvor Telemark, som eneste opptaksområde, hadde lav måloppnåelse.
  • For kvalitetsindikatoren andel pasienter i hjemmedialyse, skilte Akershus seg ut som eneste opptaksområde med høy måloppnåelse.
  • Det er for opptaksområdene Østfold, UNN, Telemark og Bergen at det er størst utfordringer med lav måloppnåelse på mange kvalitetsindikatorer.
  • Opptaksområdet Østfold hadde lav måloppnåelse for 10 av 24 kvalitetsindikatorer, mens UNN, Telemark og Bergen hadde ni indikatorer med lav måloppnåelse.

«Gammel» info gir ny kunnskap
– Helseatlas for kvalitet benytter allerede innhentede data og sammenstiller disse slik at ny kunnskap fremkommer. Utvalgte data fra tolv kvalitetsregistre er i dette nye atlaset benyttet for å vise kvalitet i utredning, behandling og resultat av behandling for utvalgte pasientgrupper med alvorlig sykdom. Atlaset viser at kvaliteten samlet sett varierer betydelig avhengig av pasientenes bosted, skriver Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord i forordet til Helseatlas for kvalitet.

– Kunnskap om kvalitetsresultater gir nødvendige forutsetninger for å lykkes med forbedring. Helseatlasene gir nyttig og nødvendig informasjon og peker tydelig på behov for å arbeide hardt og målrettet videre, påpeker hun videre.

– Sammenstillingen av kvalitetsindikatorer viser variasjoner i kvalitet som vanskelig kan aksepteres uten nærmere forklaring. Jeg undrer meg for eksempel over at pasienter bosatt i noen opptaksområder ser ut til å leve kortere med en kreftdiagnose, enn pasienter bosatt i andre områder. Oppfølging av rapporten bør være en selvfølgelig del av kvalitetsarbeidet i de regionale helseforetakene, som en del av deres «sørge-for» ansvar, og i de enkelte helseforetakene., kommenterer Anne-Lise Kristiansen, som er Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus og Sosial og eldreombud i Oslo, i forordet til Kvalitetsatlaset.

De ulike registrene som er brukt for å lage dette atlaset er: Norsk hjerteinfarktregister, Norsk karkirurgisk register, Norsk hjerneslagregister, Norsk register for invasiv kardiologi, Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft, Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft, Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft, Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes, Norsk diabetesregister for voksne, Nasjonalt hoftebruddregister og Norsk nyreregister.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!