Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

TYDELIG BESTILLING: - Smitteflyet var ikke noe initiativ fra Nordlandssykehuset, men en tydelig beredskapsbestilling fra helse Nord, sa sykehusdirekør Paul Martin Strand til eget styre tirsdag. Bildet er tatt da Dagens Medisin omtalte smitteflyet i juni. 

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Nordlandssykehuset fraskriver seg initiativet til smitteflyet

Sykehusdirektør Paul Martin Strand avviste overfor styret at initiativet til smitteflyet kom fra helseforetaket. Men hadde vanskelig for å svare på hvem som faktisk betaler for det medisinske personellet som går i smittefly-turnus. – Når det gjelder økonomien, vil du få to ulike svar avhengig av hvem du spør, sa han. 

Publisert: 2020-12-16 — 11.52 (Oppdatert: 2020-12-16 — 12.25)

Endring: Ordet «ansvar» er byttet ut med «initiativ» i tittel. Kommentar fra anestesilege lagt til. 

LES OGSÅ
Smitteflyet har kostet 44, 7 millioner kroner. Er brukt seks ganger på åtte måneder

Som Dagens Medisin omtalte i begynnelsen av desember, har det ombygde Widerøe-flyet, med EpiShuttle-kuvøser og mannskap, kostet 45 millioner kroner siden det sto i beredskap i mars. I perioden mars til og med oktober har det bare hatt seks oppdrag.

Tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er blant dem som har reagert på smitteflyberedskapen, som de mener både er for dyr og for lite hensiktsmessig. Det er nemlig tilstrekkelig å bruke vanlig smittevernutstyr når koronapasienter skal transporteres, slår Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fast.

NSF skrev et brev til Helse Nord-styret der de ba om en redegjørelse for både pengebruk, valg av kuvøse og beslutningsgrunnlag.

Likevel; saken står ikke på Helse Nord-styrets sakskart foran onsdagens styremøte.

LES OGSÅ
Tverretatlig samarbeid ga smitteberedskap på en-to-tre

– Saken er til behandling i administrasjonen, uttalte Cecilie Daae i styremøtet i RHF-et, og bekreftet at den vil bli tatt opp i neste styremøte. 

– Ikke et initiativ fra oss
Saken står heller ikke på sakskartet da Nordlandssykehusets styre møttes til årets siste styremøte tirsdag. Men sykehusdirektør Paul Martin Strand redegjorde likevel for Nordlandssykehusets rolle i opprettelsen av smitteflyberedskapen under en muntlig orienteringssak mot slutten av møtet.

– Vår befatning med dette kom i form av et oppdragsbrev 24. april 2020 fra Helse Nord-direktør Cecilie Daae vedrørende medisinsk bemanning av luftfartøy under koronapandemien, innledet han.

Oppdraget lød å ivareta en forsvarlig og hensiktsmessig beredskap under koronapandemien og i tillegg beskrive en plan for videre beredskap.

– Men dette var ikke noe initiativ fra Nordlandssykehuset. Dette var en tydelig beredskapsbestilling fra vår eier. Når det gjelder vurdering av behovet for denne typen beredskap, er det en interregional beslutning og for meg uvedkommende, la han til.

Dette var ikke noe initiativ fra Nordlandssykehuset. Dette var en tydelig beredskapsbestilling fra vår eier.
Paul Martin Strand, adm.dir, Nordlandssykehuset

Dette står i kontrast til hva Nordlandssykehuset selv kommuniserte ut om smitteflyet i mai 2020, med ordene: «Nordlandssykehuset og 330 skvadron besluttet ut fra daværende situasjon å ha personell i beredskap fra 24.mars 2020 for å kunne gjennomføre transport med smittekuvøse».

Da Dagens Medisin omtalte saken i juni 2020, skrev vi at «Forsvarets 330 skvadron i Bodø har, sammen med Nordlandssykehuset og Widerøe, etablert smitteteam og bygget om et fly for å kunne ivareta beredskapen».

Uklart hvem som betaler
Heller ikke økonomien i denne saken var det enkelt å få noe klart svar på.  

– Økonomien er kinkig. Fordelingen av koronakompensasjonen disponeres av Helse Nord og fordeles etter befolkningsgrunnlaget, etter den regionale inntektsmodellen for somatikk. Nordlandssykehuset kan argumentere, ikke insistere, på at disse seks millioner kroner årlig er en kostnad som må fordeles på heleregionene og ikke tas av Nordlandssykehusets andel av kompensasjonen.

– Samtidig sitter også UNN med regionale tiltak som de mener de bør få ekstra for. Det har blitt appellert til oss om å avslutte den typen diskusjoner, derfor har vi ikke videreført dem.

Styremedlemmer kritiske
Legeforeningens representant i styret, Benjamin Storm, stilte spørsmål om det er denne typen beredskap som Nordlandssykehuset skal bruke penger på.

– Kuvøsen er ikke egnet for transport av koronasmittede. Og det finnes allerede beredskapsplaner for dette, sa han.

Dette er styret i Nordlandssykehuset

Foto: Nordlandssykehuset

NSFs representant i styret stilte seg bak Storms innsigelser:

– Noen bør ta til vettet og se på hva man bruker pengene på.  Jeg er glad for orienteringen, men det er synd at denne informasjonen ikke har kommet ut tidligere, verken til styret i Nordlandssykehuset eller styret i Helse Nord.

Karina Hjerde, som representerer Fagforbundet, viste til Dagens Medisins artikler der det fremstår som om smitteflyberedskapen kom i stand mellom et samarbeid mellom Forsvaret, Widerøe og Nordlandssykehuset.

– Det fremstår som om man har startet noe i Nordlandssykehuset før oppdragsbrevet fra Daae, som Helse Nord så har tatt over ansvaret for, argumenterte hun.

Ville lukke saken
Saken ble diskutert i møte mellom de administrerende direktørene i i helseregionene denne uken, opplyste Strand, men kjente ikke til utfallet av dette møtet. 

Styreleder Odd Roger Enoksen sa seg fornøyd med redegjørelsen og forsøkte flere ganger å «legge saken død og ikke bruke mer tid på den». 

Men Hjerde var ikke tilfreds med svarene:

– Er det sånn at det er Nordlandssykehuset som tar kostnadene for bemanning, eller er det Helse Nord, spurte hun på nytt.

– Det er ingenting i dette som er Nordlandssykehuset sitt initiativ. Så er det slik at vi har anestesiologer som har velvillig stilt opp. Vi hadde heller ingen faglige innsigelser mot denne ordninger, svarte Strand og fortsatte:

– Når det gjelder økonomien, vil du få to ulike svar avhengig av hvem du spør. Jeg vil si at ja, vi skulle nok hatt fire ekstra millioner, i tillegg den matematiske fordelingen av kompensasjonen som vi får basert på befolkningsgrunnlaget, for å kompensere for lønna til anestesilegen.

– Men spør du noen med et større perspektiv, vil de svare at ja, vi betaler, men vi får det tilbake gjennom kompensasjonsordningene.

Beklagelig om beredskapen avvikles
Stig-Arild Stenersen, anestesilege på 330 skvadron og Nordlandssykehuset, skriver i en kommentar til Dagens Medisin at det fra hans ståsted er beklagelig hvis Widerøe-flyet og det dedikerte smitteteam legges ned.

Stig-Arild Stenersen, anestesilege på 330 skvadron og Nordlandssykehuset.

Foto: privat

– Vi vil da stå igjen med kun Sea King i Bodø og Banak til nødvendige kuvøsetransporter i Nord Norge. Senest i november opplevde vi stenging av sykehuset i Hammerfest på kort varsel. Avstander, mørketid og mye vær stiller ekstra krav til beredskapen vi til enhver tid har. Dette er forsterket under pandemien, både ut ifra sykdommen i seg selv og sårbarhet på bemanning, spesielt ved lokalsykehusene som har stor andel av utenlandske vikarer.

Han viser til erfaringer fra Hammerfest som viser at det skal lite til for at pasienter må flyttes internt mellom sykehusene.

– Sykehusene i Oslo-området har og har hatt utfordringer med skeiv fordeling av koronapasienter og har måttet flytte pasienter mellom sykehusene. De gjør det imidlertid med ambulansebil.

– Beredskap er svært ressurskrevende og dyrt. Likevel er det enda mer kostbart å la være.

Nødvendig med «snarveier»
Når det gjelder økonomi, økte kostnader og forankringer av nødvendige tiltak som følge av koronapandemien, mener Stenersen det på generelt grunnlag har vært nødvendig med «snarveier» for å ivareta nødvendig beredskap og sikkerhet.

– Det er ikke uvanlig at det tas administrative avgjørelser på operativt nivå mellom Helse Nord og de respektive HF-ene uten at de respektive styrer er involvert. Pandemien har bare gjort at omfanget av slike operative avgjørelser er blitt flere, og det omfatter ikke bare luftambulansetjenesten. Det er åpenbart at Helse Nord og foretakene har vært nødt til å ta grep fortløpende uten at det til enhver tid har vært avklart ang økonomi og involvering av styrer har vært mulig. Noe annet villet vært uforsvarlig sett i forhold til utfordringer de stod, og fortsatt står, overfor, argumenterer han.

Stenersen stiller seg også uførstående til uttalelsene om at EpiShuttle er uenget til transport av koronapasienter. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!