Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

KUTTER I HELSEBIBLIOTEKET: – Allmennleger blir aller mest rammet. Helseforetakene kan ha felles avtaler om tilgang for sine ansatte, mens dette vil være en altfor stor kostnad til at allmennleger som enkeltpersoner kan prioritere dette, sier leder i norsk forening for Allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen.

Foto: Vidar Sandnes

Legene raser mot kutt: – Timingen kunne ikke vært dårligere

– Vi er på langt nær ferdig med covid-19, og timingen for kuttene i Helsebiblioteket kunne ikke vært dårligere.

Publisert: 2020-12-09 — 11.17

Dette sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for Allmennmedisin. Sammen med nestleder i fagstyret i Legeforeningen, Ståle Onsgård Sagabråten, er hun svært bekymret for kuttene i Helsebiblioteket.

Som Dagens Medisin skriver, sier Folkehelseinstituttet (FHI) at de ikke har noe annet valg enn å kutte enda mer.

– Rammer faglig oppdatering
Tangen og Sagabråten har nå gjennomgått konsekvensene de mener dette vil få:

LES OGSÅ
FHI-direktøren fortviler over nye kutt

 – Allmennleger blir aller mest rammet. Helseforetakene kan ha felles avtaler om tilgang for sine ansatte, mens dette vil være en altfor stor kostnad til at allmennleger som enkeltpersoner kan prioritere dette.

– Vi mister nå tilgang til tidsskriftene BMJ og JAMA som jeg vet mange allmennleger har leser gjennom Helsebiblioteket. Denne nedprioriteringen av tilgang på kunnskap får stor innvirkning på vår mulighet til å holde oss faglig oppdatert, sier Tangen.

Hun legger til at de har stor forståelse for at hardt økonomisk pressede kommuner ikke kan ta denne kostnaden også.

– Vi mener én av konsekvensene er forskjellsbehandling av helsepersonell i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

LES OGSÅ
– FHI må forholde seg til rammene i budsjettet

Helsebiblioteket har gitt legene gratis tilgang på medisinske fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrift og andre kunnskapsressurser de trenger for å holde seg faglig oppdaterte.

– Dette er en unik tjeneste i internasjonal sammenheng. Samordning av nasjonale avtaler gjennom Helsebiblioteket avlaster universiteter, høyskoler, helseforetak og andre aktører i helsetjenesten både økonomisk og administrativt. 

–  Når det nå kuttes i Helsebibliotekets tilbud, er det først og fremst primærhelsetjenesten som rammes: Helseforetakene kan sammen med høyskoler og universiteter fortsatt sørge for tilgang til sine ansatte og studenter, men for alle vil kostnadene for dem som trenger tilgang vil sannsynligvis gå opp ved at en går glipp av muligheten til å forhandle ned pris når mange skal ha tilgang. Det betyr samlet sett en økt kostnad for helsevesenet.

Da koronapandemien traff et lite forberedt Norge i mars i år, var behovet for tilgang til rask og kvalitetssikret kunnskap enormt, peker Tangen og Sagabråten på:

– Ikke minst var behovet stort ute i kommunene, som sto fremst i kampen mot smittespredning og sykdom. Hvordan skulle de best mulig unngå smitte, og hvordan skulle en følge opp og behandle de som ble smittet?

Tangen viser til at Norsk Forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningene dannet en innsatsgruppe mot covid-19. 

–  Gjennom Innsatsgruppen koordinerte vi akademikere og klinikere innen primærhelsetjenesten som drev informasjonsinnsamling og kunnskapsoppsummering for å kunne tilby fastleger og andre i allmennlegetjenesten gode og oppdaterte råd gjennom daglige nyhetsbrev. I dette arbeidet var helsebiblioteket.no avgjørende for Innsatsgruppen, sier hun.

–  Helsebiblioteket sørget for tilgang til kvalitetssikrede kunnskapskilder som fortløpende publiserte ny kunnskap om en sykdom verden ikke kjente før ved inngangen til 2020. Spesielt er det grunn til å fremheve tidsskriftet BMJ. Gjennom sin covid-19-innsats samlet de kunnskap og gjorde siste nytt raskt tilgjengelig gjennom informative oversikter. 

–  Disse oversiktene la grunnlaget for flere av Innsatsgruppen sine råd og veiledere for smittevern og oppfølging av pasienter smittet med covid-19.

–  Vi er på langt nær ferdig med covid-19 og timingen for kuttene kunne ikke vært dårligere.  Vi trenger å lære av hverandre på tvers av landegrensene, og det er ved felles innsats at vi skal klare å komme oss gjennom dette.

–  Å ha rask tilgang på ny kunnskap fra alle deler av vil alltid være et fortrinn, heter det fra Tangen.

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!