Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Kommunene har brukt lite eller ingen ressurser på samstyring med helseforetakene og motsatt. Foto: Arkivbilde

Distriktskommunene taper turnus-konkurransen

Den nye turnusordningen som ble etablert høsten 2013, gjør at kommunene blir usynlige i utlysningsprosessen. Det kommer frem i en ny forskningsrapport fra NSDM.

Publisert: 2017-03-21 — 10.03
Denne artikkelen er over fem år gammel.
– Forutsetningene for å få til samstyring ikke er særlig gode, sier Birgit Abelsen, forskningsleder ved NSDM. Foto: Bjørn-Kåre Iversen/ UiT

En ny rapport fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) tar for seg den nye turnustjenesten for leger som ble etablert høsten 2013.

Rapporten, med navnet «Ny turnustjeneste for leger – En studie om implementering og samstyring», har hatt særlig oppmerksomhet rettet mot distriktskommuner og hvordan ordningen fungerer her.

I sykehusenes favør
I 2012 ble det besluttet at tildeling av turnusplass ble endret fra loddtrekning til et søknadsbasert system der turnusstillingene er lyst ut. Helseforetakene skal ha turnusleger i en stilling i 12 måneder, mens kommunehelsetjenesten skal ha turnuslegene i seks måneder. 

Rapporten fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin viser imidlertid at den nye ordningen går i favør av sykehusene og ikke kommunehelsetjenesten.

– Intensjonene er at ordningen skal samstyres av helseforetakene og kommunene. Det vi peker på er imidlertid at forutsetningene for å få til samstyringen ikke er særlig gode. Det defineres i liten grad felles mål. Helseforetakene og kommunene er i liten grad gjensidig avhengige av hverandre. I tillegg oppstår koordineringsutfordringer som ikke håndteres godt nok, sier Birgit Abelsen, forfatter av rapporten og forskningsleder ved NSDM.

Brukt lite ressurser
Abelsen påpeker at den svake koblingen mellom kommunene og helseforetakene gjør at kommunene i mange tilfeller blir usynlige for turnuslegene til langt ut i turnustjenesten.

I rapporten kommer det frem at det for kun drøyt halvparten av de utlyste turnusstillingen var tydelig hvilke kommuner stillingene i helseforetakene kunne bli koblet sammen med.

Rapporten peker også på at kommunene syns å ha engasjert seg lite for å gjøre seg attraktive for turnusleger. Kommunene har brukt lite eller ingen ressurser på samstyring med helseforetakene og motsatt.

– Man forutsetter at kommunene skal være på banen og at de skal engasjere seg i samstyringen. Men dette er et kollektivt ansvar som ikke synes å ha funnet sin form i de fylkene vi har undersøkt. Det er vanskelig for enkeltkommuner å ta dette ansvaret alene, og særlig utfordrende for de små distriktskommunen, sier Abelsen.

Etterlyser hjelp
Hun understreker at hvis systemet fungerer som det er påtenkt, vil kommunen få en turnuslege uten at de trenger å lyse ut stillingen selv.

– Det er når de selv må lyse ut stillingen som en reststilling, at de får problemer. I mange tilfeller får de søkere fra utlandet som ikke har gjennomført sykehusturnusen i Norge, og da blir det vanskelig for dem å vurdere om søkeren er kvalifisert. Her er det flere kommuner som etterlyser hjelp fra sentralt hold, sier Abelsen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Arne Refsum 22.03.2017 20.48.58

    DRØYT: Det virker drøyt å kalle det å gå i svangerskapspermisjon for å hoppe av. Dengang jeg skulle i turnus i 1988 stod det i Helsedirektoratets veiledning:"Unødvendige permisjoner, slik som svangerskapspermisjon, bør unngås." Den tiden trodde jeg var forbi.

  • Arne Refsum 22.03.2017 20.44.40

    Det er en litt vanskelig rapport å forholde seg til. Det er mange antagelser, som feks at antallet restplasser i kommunene vil bli høyere enn i sykehusene. Er det at kommunene ikke er aktive i rekrutteringen til stillingene ( kombinert sykehus/kommune) ordningens skyld eller kommunenes ansvar? Er det at sykehusplass ikke er koblet til spesifisert kommuneplass ordningens skyld eller kommunenes ansvar? I mitt sykehus ,Diakonhjemmet, er representanter fra Oslo Kommune sammen med oss fra sykehuset med på intervjuene og i utvelgelsen av kandidatene. Disse vet ikke hvilken bydel de vil havne i, men er garantert plass i Oslo kommune. At det oppstår restplasser pga permisjoner, slik som svangerskapspermisjoner, bør vel ikke komme som en overraskelse på en sektor som er dominert av kvinnearbeidsplasser. Dette virker veldig ansvarsfraskrivende det å sette skylden på ordningen og ikke på kommunenes manglende engasjement. Kommunene klarer vel ikke å rekruttere inginører, tannleger eller preste

  • Kommunelege 21.03.2017 12.23.35

    Fortsatt lever mange i den tro at turnustjenesten i 2017 er den samme som i 2013. Nå er norske cand.med. autoriserte ved godkjent eksamen, mens tidligere turnustjeneste er første del av et spesialiseringsløp (LIS1). Turnustjenesten ble etablert pga legemangel etter krigen. Dels for å få inn flere studenter på lærestedene, dels for å få leger ut i distriktene. Nå er praksis integrert i studiene. Egentlig var tanken å avvikle hele turnustjenesten, men 950 stillinger i distriktsnorge lar seg ikke erstatte over natta. Motivasjonen til å jobbe 6 måneder på et allmennlegekontor, er dessverre ikke veldig høy. Og når 60 % av turnuslegene er kvinner, er det neppe en overraskelse at mange av dem blir gravide og går i permisjon. Løsningen er trolig at allmennlegetjenesten må integreres i sykehustjenesten. Da sikrer man seg at legene ikke hopper av når sykehusåret er unnagjort.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!