Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
ANTIBIOTIKA: Professor Morten Lindbæk anslår at 100.000 legekonsultasjoner kan spares ved bedre informasjon til folk om antibiotikabruk. Foto: Anne Grete Storvik

– Kan spare 100.000 konsultasjoner i året

– Vi må bli flinkere til å kommunisere det naturlige forløpet ved plager i luftveiene, sier professor Morten Lindbæk.

Publisert: 2014-09-26 — 10.00 (Oppdatert: 2015-05-09 — 08.47)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

OXFORD/ENGLAND: Nær 90 prosent av all antibiotika forskrives i primærhelsetjenesten i Norge: 75 prosent av pasientene som får antibiotika, får dette for halsbetennelse, bihulebetennelse og for akutt bronkitt.

 – Folk venner seg til å gå til legen
– Dette kan reduseres til det halve, sier Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO).

Andelen av pasienter med ørebetennelse som får antibiotika, er på 28 prosent. – Og dette er bra, mener Lindbæk, som også er leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin.

Han holdt nylig en workshop om temaet under den andre internasjonale konferansen om overbehandling og overdiagnostikk, Preventing Overdiagnosis 2014.

– Men for øvrige plager i øvre luftveier, som vanlig forkjølelse, halsbetennelse og bihuleplager, får fortsatt for mange antibiotika. Nå ser vi at dette med ørebetennelse altså har nådd igjennom til folk. Men ellers skulle vi ha vært flinkere til å kommunisere det naturlige forløpet i plager i luftveiene. Vi bruker mye CRP-hurtigtester, sannsynligvis for mye, og konsekvensene er at foreldrene venner seg til å gå til legen straks barna har feber, selv om de er i god form, sier Lindbæk.

Må ta medikalisering på alvor
 – Vi må gjenskape tryggheten foreldrene har. Men det bidrar også til at vi holder oss ganske bra på «antibiotika-fronten». Men dette med medikaliseringen er noe vi ikke har tatt så mye på alvor.

I alt er det i Norge én million konsultasjoner for alle luftveisinfeksjoner.

 – Antallet konsultasjoner kan anslagsvis reduseres med ti prosent. Dette kan vi gjøre uten å få flere komplikasjoner, som alltid er risikoen, tilføyer Lindbæk.

"Bordet fanger"
– Mykoplasma, som er en spesiell bakterie, kommer omtrent hvert sjette år i epidemier. Det er en spesiell bakterie, som skal ha bredspektret antibiotika – som gir mye resistensutvikling. Men altfor mange får dette selv om det ikke er påvist mykoplasma.

– Ellers blir det ofte slik at hvis man først påviser en bakterie, fanger bordet, selv om pasienten er i god form og sannsynligvis ikke har nytte av en antibiotikakur. Mange halsbetennelser, hvor det er påvist streptokokker, går like fort over av seg selv, påpeker UiO-professoren.

Kommunikasjon
En studie har vist at dersom legene fikk opplæring i CRP-testing, ble antibiotika-forskrivingen redusert med 20 prosent. En annen studie har vist at internett-opplæring også førte til en slik reduksjon.

Også kommunikasjonskurs for leger har å effekt på forskrivingen. En studie som ble publisert i BMJ i 2009, viste at det å trene på kommunikasjon, også bidro til å redusere denne forskrivingen.

Forksere ved Trinity College i Storbritannia har forsket på riktig bruk av antibiotika. I en studie publisert i BMJ så de på hvordan forskrivingen for antibiotika var for hoste i ulike europeiske land.

– Studien er gjort på dem som kommer med hoste. Det er viktig å ha kommunikasjon som går på å gi konkret vurdering samt ikke minst si noe om hva pasientene kan vente seg. Nyere data viser dessuten at en hoste i forbindelse med bronkitt eller forkjølelse, i gjennomsnitt varer i tre uker, sier Lindbæk.

– Det er typisk at folk kommer til legen når de har hostet i åtte til ti dager. Dette er viktige data, sier han, og viser til tidligere studier som har vist at førstefødte har en tendens til å komme raskere til legen enn barn nummer to.

– Det er ikke så rart at når de har hatt barn før og får skaffet seg erfaring på hvordan det er, så tåler foreldre mer usikkerhet.

– Vil måle forskriving
– Jeg er hjertens enig med Lindbæk, sier leder Marit Hermansen i Norsk forening for allmennmedisin.

– I Norge har legene en god forskrivingspraksis sammenlignet med resten av Europa. Men vi har likevel forbedringspotensial. Ved å måle egen forskriving og sammenligne med de andre legene på kontoret, kan vi få lavere og riktigere antibiotikaforskriving.

 – Jeg tror også en styrking av fastlegetjenesten, slik at uskyldige lidelser havner hos fastlegen og ikke på legevakt, vil gi gode allianser mellom fastlege og pasienten slik at vi ikke så raskt gir medisiner for plager som går over av seg selv. Det å snakke om livets vanlige plager, for eksempel at det er normalt å hoste i tre uker, er viktig. Vi har jo faktisk lyktes med det når det gjelder ørebetennelse, sier hun.

Kilder:

Effects of internet-based training on antibiotic prescribing rates for acute respiratory-tract infections: a multinational, cluster, randomised, factorial, controlled trial. Lancet. Oct 5, 2013; 382(9899): 1175–1182

Effect of point of care testing for C reactive protein and training in communication skills on antibiotic use in lower respiratory tract infections: cluster randomised trial.
BMJ. 2009;338:b1374

Variation in antibiotic prescribing and its impact on recovery in patients with acute cough in primary care: prospective study in 13 countries
BMJ. 2009 Jun 23;338:b2242

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!