Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
RESISTENS-FAREN: Overlege og utvalgsleder Martin Steinbakk sammen med helseminister Bent Høie på mandagens pressekonferanse. Foto: Målfrid Bordvik

Vil ha oversikt over legenes antibiotikaforskriving

Diagnosekoder på alle antibiotikaresepter for å kartlegge legers forskrivingspraksis, er blant tiltakene som foreslås i kampen mot antibiotikaresistens. 

Publisert: 2014-08-18 — 15.54 (Oppdatert: 2015-05-09 — 08.48)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

En ekspertgruppe, leder av overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet, la i dag frem en rapport som oppsummerer kunnskapshull og foreslår nødvendige tiltak i kampen mot antibiotikaresistens.

– Antibiotika er et av de viktigste hjelpemidlene vi har, men vi har en viktig jobb å gjøre nasjonalt og internasjonalt hvis vi skal kunne nyte godt av denne medisinen også i fremtiden. Lykkes vi ikke i dette arbeidet, vil moderne medisin settes flere tiår tilbake i tid, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da han tok imot rapporten.

Tar 25.000 liv i Europa
Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men globalt er fagfolkene enig om at problemet representerer en svært alvorlig helsetrussel. Tidligere rapporter har vist at 25.000 mennesker dør av antibiotikaresistens årlig bare i EU-området og nesten like mange i USA.

Ekspertgruppen anbefaler ni tiltaksområder som berører Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet. Totalt kommer tiltakene til å koste rundt 200 millioner kroner over en treårsperiode. Av dette er 70 millioner kroner foreslått innenfor ansvarsområdet til HOD.

Geografiske forskjeller
Ett av tiltakområdene er bedre forskrivingspraksis. Nær 90 prosent av all antibiotika forskrives i dag utenfor sykehus. Her er det store forskjeller mellom fylker og helseregioner, der innbyggerne i nord bruker 10-15 prosent mindre antibiotika enn innbyggerne i Sør-Norge. Statistikken viser også at kvinner bruker mer antibiotika enn menn.

– Disse forskjellene tilsier at det er mulig å redusere bruken av antibiotika gjennom økt innsats på bedre forskrivingspraksis, sier utvalgets leder Martin Steinbakk.

Utvalget foreslår derfor diagnosekoder på alle antibiotikaresepter. Når allmennleger skriver ut resept i dag, står det ingenting om hva antibiotika er gitt for. De siste årene har det vært en økning i antibiotikaforskriving, som ifølge ekspertene ikke er medisinsk begrunnet. Særlig når det gjelder luftveisinfeksjoner, skrives det ut for mye antibiotika.

Høie: Ikke klar over
– Dette er et enkelt tiltak som vil gi oss et bedre instrument til å gi feedback til legene om egen forskrivingspraksis. Slike tilbakemeldinger, i tillegg til diskusjon med kolleger, har vist seg å gi en betydelig reduksjon i forskrivingen, sier Morten Lindbæk, fastlege og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin.

På spørsmål fra Dagens Medisin om hvilke tiltak Høie vil prioritere, nevner han nettopp dette.

– Det er flere gode, konkrete tiltak i rapporten. Blant annet er det at vi ikke har en registreringskode for antibiotika innenfor hvit resept, noe jeg ikke var klar over, og som virker som et veldig nyttig tiltak for å få bedre kontroll og oversikt, sier Bent Høie.

Nederland best i klassen
I dag er det Hellas som forskriver mest antibiotika i Europa, mens Nederland ligger på bunnen.

– Har fastleger i Norge en jobb å gjøre?

– Fastleger gjør en god jobb, vi er flinkere i Norge enn i andre land. Men det er veldig viktig at vi holder denne posisjon og ikke lar dette gli ut. Dette har fastlegene et ansvar for, mens vi har et ansvar for å informere innbyggerne slik at innbyggerne i mindre grad ber om å få antibiotika og fastlegene møter større forståelse når de sier nei til antibiotika, sier Høie.

Screening av risikogrupper
Rapporten nevner opplæringsprogrammet «E-bug», som er rettet mot elever på ungdoms- og videregående skole. Håpet er at holdningen med en sunn skepsis mot antibiotikabruk også skal smitte over på foreldrene.

Utvalget foreslår bedre kartlegging av omfanget av antibiotikaresistens i ulike miljøer, og overvåking av resistente mikrober i matvarer og i matvareproduksjon. 

Utvalget sier også at det må utarbeides anbefaling for screening av risikogrupper for bærerskap av utvalgte mikrobielle resistensegenskaper, som for eksempel ESBL, ved innleggelse i helseinstitusjon.

Mer vaksinering
Rapporten fastslår at bruk av vaksiner også mot virussykdommer er viktig for å redusere sykelighet og dermed redusere behovet for antibiotika.

– 80 prosent av sykehjemsbeboere får vaksine mot influensa, mens nesten ingen av de ansatte tar denne vaksinen, påpeker Steinbakk.  

Utvalget sier også det er viktig med regulatoriske tiltak og oppfordrer blant annet HOD til å sikre seg bedre kontroll over enkeltpersoners import av antibiotika via nettapotek i utlandet.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!