Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Spør pasientene om dette hver dag

En av to pasienter dropper å følge legens råd fullt ut, viser forskning. Leger må begynne å spørre pasientene om hva som er viktig for dem, råder Kunnskapssenteret. 

Publisert: 2014-06-06 — 08.00 (Oppdatert: 2015-05-09 — 08.51)
Denne artikkelen er over syv år gammel.
HOLDNINGER: Michael de Vibe vil at helsepersonell skal tenke mer på pasienten enn på diagnoser.

Å spørre pasienten om hva som er viktig for ham eller henne, er avgjørende for å finne frem til riktig behandling, mener lege og seniorrådgiver Michael de Vibe ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret).  

– Vi vet at femti prosent av all behandling som gis, ikke blir fulgt opp av pasienten (Vermeire E, 2001). Vi som er helsepersonell tror at vi gjennom vår utdanning vet hva pasientene trenger, men hva pasienten har behov for er det bare pasienten selv som vet. Hvis vi ikke leverer tjenester ut fra hva pasienten trenger, så viser det seg ofte at det ikke passer helt, sier de Vibe til Dagens Medisin.  

Spurte pasienter i 29 kommuner
Denne uken arrangerte Kunnskapssenteret ”Hva-er-viktig-for-deg-dagen” der pasienter i 29 kommuner ble spurt om nettopp dette.

Dagen er en markering i det nasjonale læringsnettverket som jobber for å utvikle gode pasientforløp for eldre og kronisk syke i kommunene.

Målet er at helsetjenestene i større grad skal tilby det som er rett for den enkelte, i stedet for bare å ta utgangspunkt i pasientenes diagnoser. 

De Vibe, som er spesialist i allmennmedisin, viser til at de tre grunnleggende faktorene for å styrke pasientenes helse er autonomi, mestring og tilhørighet (Antonovsky A, 1979). Ved å tilrettelegge for at pasienten opplever dette, vil man også få en bedre behandling. 

– Hvis vi får tak i hva som er viktig for pasienten, motiverer vi pasienten til å ta i bruk sine egne ressurser. Her er det mange uutnyttede ressurser. Behandlingen vil også fungere bedre når pasienten er motivert og er delaktig i avgjørelser som blir tatt. Resultatet vil være at pasienten blir friskere, helsepersonell mer fornøyd og samfunnet sparer mye ressurser. 

– Alle som jobber i helsevesenet bør spørre pasientene sine om dette hver dag, om hva som er viktig for den enkelte pasient, sier de Vibe.  

Utfordrer holdninger 
De Vibe tror holdningene i helsevesenet må endres, for at man skal klare å sette pasienten i fokus – og ikke pasientens diagnoser. 

– Vi kan velge å ha en grunnholdning om at jeg-vet-best-hva-du-trenger eller vi kan ha en holdning om at jeg-vet-aldri-hva-som-er-best-for-pasienten. Jeg som lege vet hva som er best for en gruppe pasienter, men hva som er best for akkurat denne pasienten må pasienten selv hjelpe meg til å forstå.  

Når holdningene endres og man er mottakelig for å høre hva som betyr noe for pasienten, viser de Vibe til to verktøy som helsepersonell kan benytte seg av for å hente ut mer av pasientens ressurser. 

Tilbyr verktøy
Det første verktøyet er tilbakelæring eller ”teach back”. Det handler om at når ergoterapeuten, fysioterapeuten eller legen har informert pasienten om noe, så spør man pasienten om å fortelle tilbake det han har oppfattet.

Det andre verktøyet er pasientspesifikk funksjonsskjema. Der blir pasienten spurt om hvilke aktiviteter som er viktigst i hans hverdag og hvor lett eller vanskelig det er å gjennomføre disse aktivitetene. 

– I stedet for å fokusere på diagnoser hos eldre som mottar hjemmehjelp, kan man her fokusere på tjenester som bidrar til at de klarer å mestre de aktivitetene som er viktige for dem. En måned senere stiller man de samme spørsmålene, og da har kan man måle i hvilken grad tjenestene har hatt nytte for pasientene. Øker mestring på et område, vil det øke motivasjon for å mestre andre aktiviteter og gjøremål, sier de Vibe. 

 Personer over 75 år som mottar hjemmehjelp har i gjennomsnitt fem diagnoser (Grimsmo A, 2014). De Vibe viser til at det vil bli overmedisinering om de skal følge pasientforløp utarbeidet for hver av diagnosene, og at det derfor er mer hensiktsmessig å legge opp behandling med mål om å få best mulig funksjon.

Starter nytt nettverk
Det nasjonale læringsnettverket er en del av et større satsing hos Kunnskapssenteret for å bedre pasientforløp. Det er til nå etablert to nasjonale læringsnettverk der totalt 29 norske kommuner og to danske kommuner deltar.

Fra høsten blir det etablert et lignende nettverk innen rus og psykisk helse. Hele satsingen er et samarbeid mellom KS, Helsedepartementet, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret.  

Relaterte saker
Høie på Norgesturné med ny plan

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!