Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Pasientvurderinger uten verdi

Pasienters vurdering av behandlingen sier mer om pasienten selv enn om sykehuskvaliteten, ifølge britisk studie.

Publisert: 2013-12-12 — 10.32 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.19)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Det viser en undersøkelse fra Centre for Health Economics ved Universitetet i York. Forskerne har analysert pasientvurderinger samlet inn av Helsedepartementet i England siden 2009.

Fant ikke kvalitetsforskjeller
Mesteparten av variasjonen mellom sykehusene kan forklares med typen av pasienter som er behandlet, fremfor kompetansen til sykehusene som behandlet dem, konkluderer Andrew Street og forskerkollegene i York.

Funnene undergraver intensjonen med pasientvurderingene, som var å forbedre pasientbehandlingen ved å identifisere «dårlige» behandlere og gi pasientene mulighet til å oppsøke bedre behandlere.

Pasientvurderingene gjennomføres ved at for eksempel kne- og hofteprotese-pasienter svarer på spørsmål om sin egen helse både før operasjonen, og tre og seks måneder etter.

Ulike pasientgrupper
Studien viser blant annet at pasienter fra fattige områder og med komplekst sykdomsbilde (flere sykdommer samtidig) i mindre grad enn velstående og sunnere pasienter svarer på spørreskjemaene.

Forskerne mener det er liten vits i å belønne sykehus basert på gode pasientvurderinger, ettersom lite tyder på dette henger sammen med bedre kvalitet. Midlene burde heller brukes til å belønne sykehus som effektivt samler inn data, ifølge forskerne.    

Kvalitetsbasert finansiering i Norge
I 2014 vil helseforetakenes inntekter for første gang være avhengig av kvaliteten på helsetjenesten de leverer. Regjeringen går da inn for kvalitetsbasert finansering (KBF) som en forsøksordning for spesialisthelsetjenesten.

Det innebærer at 30 prosent av belønningsordningen på 500 millioner kroner, skal fordeles ut fra pasientfornøydhet.

Annen metodikk
Fredrik Arneberg, rådgiver i Helsedirektoratet, understreker at den norske metodikken skiller seg fra den britiske.

– PROM (Patient-reported outcome measure) er et verktøy for å finne helsegevinster, det vil si hvor mye endring i helse pasienten fikk som følge av behandlingen. Denne metodikken ble vurdert uegnet for norske forhold, sier Arneberg.

Pasienterfaringene som ligger til grunn for kvalitetsbasert finansiering forsøker derfor ikke å si noe om hva slags helsegevinst pasienten har mottatt.

– PasOpp er en utvalgsundersøkelse, der data samles i en begrenset tidsperiode. Gjennom statistiske metoder sikres representativitet og signifikans i dataene, samt at sammensetningseffekter i dataene nøytraliseres. De pasientrapporterte erfaringene samles i ti indikatorer, som anses egnet til å inngå i kvalitetsbasert finansieringsordning.

Blant indikatorene er informasjon, pleiepersonalet, legene, organisering, pårørende og pasientsikkerhet.

Relaterte saker
Belønner sykehus som gjør en god jobb

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!