Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
ALDRI ALENE: Kristin Cotta Schønberg ble utsatt for vold på jobben i 2010. - Etter dette er jeg aldri alene i situasjoner jeg føler meg utrygg på, sier hun. Foto: Marit Hommedal

Én av tre på legevakt utsettes for vold

70 prosent av legevaktene i Norge har i deler av døgnet bare én person på vakt. Én av tre har opplevd å bli utsatt for vold i arbeid som legevakt.

Publisert: 2013-11-11 — 10.37 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.22)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Studien fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen (Nklm) viser at bare 30 prosent av legevaktene i Norge alltid har minst to personer på jobb.

- Et av de viktigste tiltakene for å unngå å bli utsatt for vold, er å være flere på jobb. De som jobber på legevakten, gir også klart uttrykk for at de ønsker å være flere, både når de rykker ut på oppdrag og når de er på kontoret, sier Tone Morken, førsteforfatter for studien og nestleder ved Nklm.

En studie fra Nklm viste i 2012 at én av tre som jobber i legevakt, har opplevd å bli utsatt for fysisk vold på jobben.

Voldsopplevelsen
Kristin Cotta Schønberg ble utsatt for vold da hun hadde legevakt i Askøy utenfor Bergen for tre år siden: - Det var en torsdag ettermiddag, og jeg hadde en medisinstudent med meg på jobb. Det var hennes første legevakt og vi skulle ta den første pasienten sammen, forteller Schønberg.

Pasienten var en ung mann som hadde med seg en ruskonsulent fra kommunen, og som ønsket å bli innlagt til avrusing.

- Jeg forklarte at dette ikke er en legevaktoppgave, men at jeg skulle sørge for å skaffe ham en time til fastlegen neste dag og lage et informasjonsskriv til fastlegen, sier Schønberg.

Da snudde situasjonen: - Han ble veldig hissig fordi jeg ikke ville legge ham inn øyeblikkelig. Til slutt fikk vi ham sammen ut på venterommet, forteller hun.

Alene
Ruskonsulenten ble igjen inne hos Schønberg og medisinstudenten for å prate om situasjonen. Plutselig kom mannen brasende inn på kontoret igjen - og gikk løs på legen som han slo i ansiktet og i mellomgulvet. Medisinstudenten og ruskonsulenten løp ut mens sykepleieren på venterommet tok med seg et barn og løp etter. Dermed ble Schønberg alene igjen med den mannlige pasienten, som slo henne gang på gang.

- Jeg ble dyttet i veggen. Sykepleieren på legevaktsentralen hørte dette, og varsler politiet. Det som reddet meg - etter noe som føltes som lang tid, men som nok bare var noen minutter - var at min mannlige legekollega tilfeldigvis kom innom nabokontoret. Han åpnet døra og spurte hva som sto på, og da løp pasienten ut, forteller Schønber.

Depresjon
Etterpå gikk mannen amok inne på legevaktsentralen. Han ødela radioer og forbindelse til nødnett før politiet ankom og fikk stoppet ham. Schønberg greide ikke å gjennomføre vakten og dro hjem, med hevelser i ansiktet og smerter i øvre del av magen.

Dagen etterpå kom reaksjonen; - Jeg fikk tanker som; hva om han hadde hatt kniv? Det vanskeligste var nok følelsen av manglende mestring, at jeg ikke klarte å forsvare meg.

Schønberg gikk inn i en akutt depresjon.

- Jeg brukte det som var tilgjengelig av hjelp - snakket med kolleger, benyttet kollegastøtteordningen, men kom ikke ut av det. Etter tre uker var det en politimann som berget meg ved å si: «Vil du virkelig la en sånn idiot ødelegge livet ditt?». Dette hjalp meg ut av depresjonen, forteller hun.

Tilbake i legevakt
I dag er Schønberg tilbake i legevakt, men hun har forandret innstilling: - Jeg tar forholdsregler og er skeptisk. Hvis jeg skjønner at det kan oppstå en truende situasjon, sørger jeg for å ha politi eller vekter til stede.

Hun er aldri alene i situasjoner hun føler seg utrygg på lenger, og synes det er problematisk at 70 prosent av legevaktene i Norge i perioder har bare én person på vakt: - Dette synes jeg ikke er greit. Jeg tilstreber alltid å ha med meg en sykepleier hvis jeg drar ut på oppdrag, også når jeg er på kontoret.

«Risikosport»
Etter hendelsen har legevakten i Askøy fått dører med kortlås, overvåkingskamera og intern alarm, og det har vært flere sikkerhetskurs.

Hun påpeker at det å gå legevakt, kan være risikosport, og at slike tiltak derfor er viktige. - Jeg har hatt flere ubehagelige hendelser, blant annet har jeg mottatt drapstrusler.

Hun mener medisinutdanningen bør fokusere mer på forebygging av vold og risikoen ved å gå legevakt. - Vi lærer ikke noe om hvordan vi skal reagere på fysisk vold. Selv om man ikke kan forberede seg på alt, så kan det være greit å vite at man kan støte på brutale pasienter, sier Schønberg.

- Bør være to
203 legevakter deltok i undersøkelsen ved Nklm, der de ble spurt om trusler, vold, og tiltak for å avverge dette. 70 prosent av legevaktene hadde i deler av, eller hele døgnet, bare én person på jobb.

- Hovedtolkningen av dette er at legen er alene på vakt. Men det er også mulig at noen har kalt det alenevakt når sykepleier er alene på kontoret og legen har sovende hjemmevakt, sier Morken.

Hun mener det er viktig å være to, spesielt når man reiser ut på et oppdrag, og ikke vet hva man møter. - En turnuslege i distriktet, med lite erfaring, kan være ekstra sårbar, sier Morken.

Hun påpeker at i tilfeller der bare én lege er tilgjengelig, kan det hjelpe mye å ha med en sykepleier.

Færrest sikkerhetstiltak
Det var også færrest sikkerhetstiltak ved legevaktene som hadde alenevakter. - De ansatte er sårbare fordi de må være alene på jobb. Så blir de enda mer utsatt fordi de ikke har andre tiltak som kan hjelpe dem i en vanskelig situasjon, sier Morken.

Dette gjelder ofte legevakter i distriktene, der det er færre folk på jobb og mindre orden på systemene enn i de store byene.

De fleste legevaktene har en form for barriere mellom resepsjonen og venterommet, og tilgang på helseradio, slik at de kan melde fra til AMK-sentralen dersom noe oppstår. - De store sentrene i byene har dessuten ofte alarmknapp, tilføyer Morken.

«Bør få opplæring»
Førsteforfatteren mener det burde være mulig å innføre en del enkle tiltak også i små legevakter i distriktet. - Det anbefales at legen skal sitte nærmest utgangsdøra, slik at veien ut ikke blir sperret. Veldig få har innført dette tiltaket, påpeker Morken.

Det var også bare 40 prosent som drev med noen form for opplæring i hvordan ansatte skal takle voldssituasjoner.

- Legevaktene bør ha opplæring og rutiner på dette, slik at de ansatte automatisk kan reagere klokt dersom det oppstår en situasjon, mener hun.

Studien er publisert i BMC Health Services Research i oktober i år. 

Dagens Medisin 19/2013

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!