Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

50-åring utfordres av ynge konkurrenter

50-årsjubilanten Marevan pustes i nakken av langt yngre konkurrenter. Stadig flere firmaer tilbyr enklere løsninger – uten blodprøver.

Publisert: 2012-10-04 — 06.00 (Oppdatert: 2015-05-21 — 11.44)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

50 år med Marevan i Norge

4. oktober 2012 er det 50 år siden det blodfortynnende legemiddelet Marevan ble registrert i Norge.

I registreringsbrevet fra 1962 står det at indikasjonen er: «Som antikoagulant ved tromboemboliske tilstander.»

Anbefalt startdose var 25 mg, mer enn tre ganger dagens startdose på 7,5 mg.

Videre står det: «Utstrakt bruk av warfarin natrium, som er det virksomme stoffet i Marevan "Nyco" synes å tyde på at stoffet er relativt fritt for bivirkninger.»

Blodet er avhengig av K-vitamin for å levre seg eller koagulere. Marevan hemmer virkningen av K-vitamin og nedsetter derfor blodets levrings- eller koagulasjonsevne.

Behandling med Marevan skal forhindre at det dannes blodpropp hos utsatte pasienter. Blodpropper kan løsne fra åreveggen og forårsake skade andre steder i kroppen, som for eksempel hjerneslag og hjerteinfarkt.

Kilde: Nycomed Pharma

Torsdag 4. oktober er det 50 år siden antikoagulanten Marevan (warfarin) kom på markedet i Norge. Med unntak av de siste årene, har denne «blodfortynnende» tabletten vært enerådende på markedet, men 50-åringen har nå sterk konkurranse fra nye antikoagulanter (koagulasjonshemmere).

Les også: Den blodige veien til Marevan

Frykter ikke konkurranse
– Marevan har fortsatt en sikker posisjon, og det er liten grunn til å tro at preparatet på kort sikt blir erstattet av andre. Til tross for høy alder, er dette et svært moderne legemiddel. Der andre legemidler måles som konsentrasjon i blodet, måler vi effekten av legemiddelet. Det gjør bruken trygg, sier administrerende direktør Per S. Thoresen i Nycomed Pharma til Dagens Medisin i anledning jubileet.

Han konstaterer at Marevan har et forsprang på andre legemidler fordi det finnes så mye relevant forskning.

– Her er det lenge før andre legemidler tar igjen jubilanten. Når det er sagt, er det umulig å si hva medisinsk forskning kan bringe i fremtiden, sier Nycomed-direktøren.

Han forteller at de 200 ansatte i Elverum og de 300 som er tilknyttet Asker-avdelingen feirer dagen med kake. 50-årsjubileet ble også markert 21.–22. september med et eget symposium for 150 deltakere.

Les også: Paradigmeskifte i antikoagulasjons-behandling

Pustes i nakken
Fra 4. oktober 1962 og i flere årtier var det norske legemiddelfyrtårnet alene på antikoagulasjonsmarkedet her i landet. I dag må imidlertid Nycomed, som for ett år siden ble en del av det globale konsernet Takeda, konkurrere innen dette markedet med andre selskaper som tilbyr alternativer.

I dag kan leger også forskrive kopipreparatet Warfarin fra Orion Pharma AS, og flere andre firmaer er allerede på banen ved forebygging av lungeemboli.

Også ved forebygging av hjerneslag ved hjerteflimmer pustes antikoagulanten stadig sterkere i nakken. Pradaxa (dabigatran) fra Boehringer Ingelheim og Xarelto (rivaroksaban) fra Bayer Pharma AG er allerede godkjent for denne indikasjonen, men også koagulasjonshemmere fra andre firmaer er i ferd med å få utvidet indikasjonsområdene sine.

– Hvordan ser du på fremtiden for Marevan?

– Marevan er så godt etablert hos leger, pasienter og myndigheter at fremtiden bør være lys. Alle pasienter som står på Marevan og er velkontrollerte, bør fortsette med det. Ikke minst gjelder det pasienter som kan ha problemer med et medisinbytte, svarer Nycomed-direktøren som er stolt av å representere et medikament som har vært så betydningsfullt i 50 år.

Les også: Anbefaler de nye antikoagulantene

– Økt bruk
Til tross for den nye konkurransesituasjonen er det stadig flere pasienter som får Marevan, ifølge Per S. Thoresen.

– I 2011 fikk 92.000 pasienter minst én resept på Marevan, mot 74.000 for ti år siden. Hver dag bruker rundt 60.000 pasienter dette medikamentet. Det tilsvarer rundt 1,2 prosent av befolkningen, konstaterer Nycomed-direktøren.

Han tror denne trenden vil fortsette, blant annet fordi stadig flere trenger behandling ved atrieflimmer.

– Vi tror at mange pasienter fortsatt vil ha stor nytte av dette produktet også i tiden fremover, ikke minst fordi de regelmessige INR-målingene sikrer tett dialog med legen.

Thoresen mener at dette er særlig viktig for pasienter som glemmer å ta medisinen sin.

Les også: Foreslår norsk studie

– Usikker kostnadseffektivitet
Professor Åsmund Reikvam ved Farmakologisk institutt ved Universitetet i Oslo fremholder at de nye koagulasjonhemmerne ikke er så mye bedre i seg selv, men de er enklere å håndtere.

– De nye vil nok ta en stor del av dette markedet i tiden fremover, så det blir spennende å se hvordan dette påvirker bruken av warfarin, sier professoren til Dagens Medisin.

Han påpeker at pasienter som bruker nye antikoagulanter også slipper å måle INR i blodet for å sjekke at doseringen er riktig.

– De er imidlertid langt dyrere, så det er ennå et åpent spørsmål hvilke medikamenter som er mest kostnadseffektive når man tar hensyn til INR-målingen, mener han.

Les også: Færre dør av Marevan

Opptatt av trygg antikoagulasjon
Reikvam har vært opptatt av tryggere antikoagulasjon siden 2004, da han var med å arrangere et ekspertmøte, der det deltok leger med erfaring fra ulike sider av warfarin-behandling. Forut for dette var det i tiårsperioden 1990–2000 meldt vel 700 bivirkninger – alle alvorlige blødninger – knyttet til warfarin.

Professoren viser til en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, der det går frem at gjennomgående oppstod bivirkningene ved høye INR-verdier.

Sammen med hematologiprofessor Per Morten Sandset var han i perioden 2005–2011 programansvarlig for årlige symposier om tryggere antikoagulasjon i regi av Nycomed Pharma.

Les også: Tror ikke warfarin forsvinner

1400 leger har deltatt på kurs
Reikvam forteller at konseptet «Tryggere antikoagulasjon» ble lansert i 2005, og etter det har et faglig warfarin-nettverk arbeidet for å bidra til at legene gir bedre og tryggere behandling.

– Totalt har det vært nærmere 1400 deltakere på disse symposiene, forteller Reikvam.

Sandset og Reikvam har også stått i spissen for å utarbeide informasjonsmateriell om warfarin, uavhengig av farmasøytisk industri.

Les også: Kan fylle et tomrom

– Inne i en brytningstid
– Hva er status for warfarin, fra ditt ståsted?

– Legemiddelet har fortsatt en sterk posisjon, bruken har jo også økt de seinere årene. Men det er klart at legemiddelet er inne i en brytningstid, svarer professor Reikvam.

– Hvordan vurderer du den fremtidige bruken av warfarin?

– De nye antikoagulantene vil nok redusere bruken av warfarin, men de fleste leger er enige om at det ikke er noen grunn til å bytte medikament dersom pasienten er stabil på warfarin, svarer Reikvam.

Les også: Sier ja takk til nye antikoagulanter

– Tryggere med årene
Professoren mener at de nye medikamentene avgjort representerer et fremskritt, men han vil avvente flere studieresultater og nøye følge med på bivirkninger som leger melder gjennom det internasjonale spontanrapporteringssystemet.

– Det forskes fortsatt mye på warfarin, og i Norge er warfarin-behandling blitt tryggere med årene. Antall rapporterte bivirkninger har også gått ned, til tross for økt bruk, sier Reikvam.

Les også: Livsfarlig feilbruk av Pradaxa

– De nye taper raskere effekt
– Hvilke problemer ser du med de nye antikoagulantene?

– De nye antikoagulantene har kortere halveringstid enn warfarin. Dette betyr at de taper raskere effekt, dersom pasienten glemmer å ta tablettene. Warfarin, derimot, har lang halveringstid og ved uteblitt inntak virker medikamentet derfor i flere dager.

Reikvam påpeker at de nye alternativene derfor raskere kan føre til at pasientene får en blodpropp eller en blødning, dersom de glemmer medisineringen eller tar for mye.

– Glemmer pasientene å ta tabletter av de nye antikoagulantene, får de raskere økt risiko for blodpropp og emboli. Så heller ikke de nye er ufarlige ved feil bruk, understreker professor Reikvam.

Les også: Har størst tro på de nye

INTERESSEKONFLIKTER:
Åsmund Reikvam: Han var i perioden 2005–2011 faglig medansvarlig for årlige symposier for leger om tryggere antikoagulasjon i regi av Nycomed Pharma.

Les mer om antikoagulasjonsbehandling på dagensmedisin.no

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!