Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Medisin for vestkantfolk

Det selges mer enn tre ganger så mye av legemiddelet Pradaxa på Oslo Vest som på østkanten.

Publisert: 2012-10-02 — 08.30 (Oppdatert: 2015-05-21 — 11.42)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Oversikten

Tallene viser varer fra grossist levert til apoteket, og vil gjenspeile omsetningen fra apotek til kunde når man ser det over tid.

Boehringer Ingelheim har innhentet tallene fra IMS Health, et firma som blant annet analyserer farmasøytisk aktivitet.

Til Oslo Vest er også Asker, Bærum og Nordstrand tatt med.

Legemiddelet dabigatran (Pradaxa) selges i dag ikke på blå resept, men på individuell refusjon. Det betyr at pasientens lege må søke om at pasienten skal få dekt behandlingen, og rundt 40 prosent av søknadene avslås.

Nye tall viser at det selges mer enn tre ganger så mye av legemiddelet på Oslo Vest som på Oslo Øst. - Vi har også tidligere sett en skjevhet når pasientene må betale medisinene selv, sier helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen.

Hvis pasienten kjøper medisinen selv, må vedkommende betale 750 kroner i måneden for den.

Forebygger slag
Det blodfortynnende legemiddelet Pradaxa brukes ved forebygging av slag og systemisk emboli hos pasienter med atrieflimmer.

Fra januar til august 2012 er det solgt Pradaxa for 1.229.000 kroner på Oslo Vest, og for 312.000 kroner på Oslo Øst. Justert for folketall selges det 3,2 ganger så mye av medisinen på Oslo vest som på østkanten.

Overrasket
Helseøkonom og professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Universitetet i Oslo er ikke overrasket over tallene. - Blåreseptordningen sørger for at alle får lik adgang til legemidler. Det er derfor vi har et offentlig helsevesen, for å motvirke en skjev fordeling mellom ressurssterke og ressurssvake, sier Sønbø Kristiansen.

Statens Legemiddelverk har anbefalt at Pradaxa kommer på blå resept. Saken behandles nå i Helse- og omsorgsdepartementet.

Ulik kjøpekraft
Sønbø Kristiansen mener det er sannsynlig at ulik kjøpekraft blant pasientene er en vesentlig årsak til forskjellene. Men det kan også tenkes andre medvirkende faktorer.

- Det kan være at flere blir behandlet for hjerteflimmer på vestkanten, eller at immigrantene i øst har problemer med å formidle symptomene sine. Dette blir spekulasjoner, men med så store forskjeller som dette, er det uansett grunn til å se nærmere på saken, sier han.

Budsjettvurdering
Helsedepartementet besvarer Dagens Medisins henvendelse med at denne typen spørsmål vurderes i de årlige budsjettene.

- Hvis Legemiddelverket har konkludert med at Pradaxa er kostnadseffektivt, vil det normalt bety at samfunnet bør subsidiere legemiddelet, sier Ivar Sønbø Kristiansen.

Forslaget til statsbudsjett legges frem 8. oktober.


60 prosent av søknadene innvilges

Helse- og økonomiforvaltningen (Helfo) behandler søknadene om individuell refusjon.

- Første halvår 2012 fikk vi inn 800 søknader. Av dem er 60 prosent innvilget, sier seksjonssjef Ida Andren ved hovedkontoret.

Helfo har ikke tall for hvor mange som betaler medisinen selv. De som betaler selv, har også en mulighet til å søke om refusjon i etterkant, etter bidragsordningen.

- Vi har inntrykk av at mange pasienter betaler medisinen selv.  Vi har også et inntrykk av at kunnskapsrike pasienter selv etterspør Pradaxa, sier administrerende direktør Jan Anders Istad i Boehringer Ingelheim, som leverer legemiddelet.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!